1900
|
Skjemaet med liste over personene i de enkelte husholdningene var mye mer omfattende enn i 1801. I 1900 var det hele 14 kolonner som skulle fylles ut, i 1801 bare 7. Mange av de nye spørsmålene hadde sammenheng med de store forandringene som hadde skjedd i Norge i løpet av det foregående hundreåret. Her er noen eksempler på de "nye" spørsmålene:
I 1900 spurte man etter statsborgerskap. Den første loven om norsk statsborgerskap kom først i 1888. I denne loven ble det såkalte "avstamningsprinsippet" tillagt stor vekt. I 1801 derimot, var statsborgerskap først og fremst knyttet til bopel i Norge og i 1814, da stemmerett for første gang ble innført i Norge, var det alder, eiendom og kjønn som avgjorde om en hadde stemmerett, mens foreldrenes fødested var uvesentlig.
|
Andre nye spørsmål som også avspeiler den økte flyttehyppigheten, er spørsmålene om fødested og midlertidig opphold. I disse svarene finnes mange interessante opplysninger, ikke minst for slektsforskere.
Det nest siste spørsmålet, spørsmål 13, er om tilhørighet til trossamfunn og avspeiler utviklingen i retning av trosfrihet som skjedde i løpet av dette hundreåret. I siste kolonne blir telleren bedt om å oppgi om noen på personlisten var "Sindssvag, Døvstum, Blind eller Aandssvag". Spørsmålet ble også stilt i 1891, men vil være utenkelig i en ny folketelling ved dette hundreårsskiftet.
Også en bolig- og jordbrukstellingMens tellingen i 1801 bare var en folketelling, var tellingen for1900 også en bolig- og jordbrukstelling. Det ble utarbeidet to sett med spørsmål om boforhold: ett for landet og ett for byene. Boligspørsmålene for byene
I de siste tiårene av 1800-tallet var det en stor tilflytning til byene, og offentlige myndigheter må ha følt et behov for en kartlegging av boforholdene der. Derfor var "byspørsmålene" om boliger flere og mer detaljerte enn dem for landsbygda. Her måtte man i tillegg til å oppgi etasje og antall rom, også svare på om leiligheten lå i forhus, sidebygning, mellombygning, bakbygning eller portnerbolig. Tellerne ville også vite om det bodde losjerende i leiligheten, hvor mange rom som ble brukt til "tjenerværelser", størrelsen på husleien og om noen oppholdt seg i kjeller og på loft natten mellom 2 og 3 desember. Her ble det uttrykkelig presisert at kvist ikke regnet som en vanlig etasje, men som loft. Det ble også spurt om antall kjøkkener. Der kjøkkenet var felles med to eller flere familier, oppgav man ½, 1/3 osv. og til slutt: "Hvor intet Kjøkken hører til Familien, sættes 0." Boligspørsmålene for landet
På landet derimot var man bare interessert i om det fantes flere bebodde hus enn selve våningshuset. Hvis det gjorde det, måtte husfar eller husmor riktignok oppgi hva slags hus det dreide seg om. Skjemaet hadde disse forslagene: føderådshus, drengestubygning, badstue, bryggerhus, fjøs eller stallbygning. Jordbruksspørsmålene
På baksiden av personlisteskjemaet for landsbygda ble det stilt spørsmål om landbruk. Her ville man bl. annet ha bekreftet eller avkreftet om en hadde satt poteter, hatt høns eller andre husdyr, hatt bikuber eller kjøkkenhave. Under ble det gjort oppmerksom på at dersom en svarte ja på noen av disse spørsmålene, skulle en fylle ut et særskilt skjema med landbruksopplysninger. På dette skjemaet som ble kalt nr. 3, spurte man bl. a. om antall husdyr og størrelsen på utsæden o.s.v. Disse skjemaene ble sortert ut og brukt til en egen landbruksstatistikk, men ble senere ødelagt ved brann. Skjema 3 ble imidlertid også delt ut til huseiere i byene. Ettersom disse aldri ble skilt ut fra det andre tellingsmaterialet, ligger disse skjemaene fortsatt sammen med personlistene for byene.