2001: Bakgrunn for tellingen

I forbindelse med folke- og boligtellingen 2001 fikk alle boliger - også leilighetene i denne Oslo-blokka - en egen adresse. Dette gjør registerne så gode at det ikke blir nødvendig med flere folke- og boligtellinger.

3. november 2001 hadde Norge historiens siste folke- og boligtelling som baserte seg på at folk måtte fylle ut skjema.

I dagene før 3. november 2001 fikk alle husholdninger tilsendt et skjema fra Statistisk sentralbyrå med spørsmål om boligen og husholdningen. Blant annet måtte folk svare på hvor stor boligen var, når den ble bygd og hvem som bodde der.

Etter at Folkeregistret ble opprettet i 1964, behøves ikke folketellingene for å vite hvor mange som bor i landet, hvor gamle folk er og om de er gift eller ikke. Denne informasjonen kan SSB hente rett ut fra Folkeregistret for å lage statistikker over for eksempel folkemengde. Fram til folke- og boligtellingen i 2001 var det ikke noe tilsvarende system for boliger. Derfor måtte hver enkelt husholdning fylle ut skjema og sende inn for at vi skulle få god boligstatistikk her i landet.

Folke- og boligtellingen 2001 skulle egentlig vært gjennomført i 2000, men den ble utsatt ett år. Bagrunnen var at regjeringen vedtok å oppgradere GAB-registeret før tellingen satte i gang. GAB-registret er registret over grunneiendom, adresse og bygning. Dette registret har vært mangelfullt, blant annet har det manglet informasjon om en rekke boliger i blokker og bygårder. Etter oppgraderingen er det nå mulig å hente boliginformasjon rett ut fra dette registeret, og sammen med Folkeregistret vil det gi all informasjon som er nødvendig for å lage statistikk om hvordan folk bor i Norge. Derfor er det ikke lenger nødvendig å sende ut folke- og boligtellingsskjemaer til det norske folk, og tellingen i 2001 ble Norges siste skjemabaserte folke- og boligtelling.