1900
|
Margit, slik hun kan ha sett ut
3. desember 1900  
I midten av 1970-årene fortalte Margit barnebarnet sitt om hvordan det var å vokse opp på østkanten i Oslo ved århundreskiftet. Derfor vet vi mye mer om henne enn det vi finner i tellingen. Hun var født på Vålerenga, men flyttet som svært liten til en av de såkalte Gråbeingårdene i Jens Bjelkesgate og så videre til Platousgate
Liste med navn, alder m.m. på familiemedlemmer. Kan ved klikk forstørres opp til lesbart format
i likhet med de 2 yngste barna, Margit og Ragnhild. De står oppført med en "t", for tellingskrets i rubrikken for fødested. Det første barnet derimot, Karl, var født på Hamar. Dit hadde begge foreldrene dratt for å skaffe seg arbeid, hun som tjenestejente og han som snekker. Sjøl var faren Ludvig født i Skedsmo, men ble allerede som 7 åring ble han sendt på arbeid til et sagbruk i Kongsvinger.
Liste med etasje, antall rom, kjøkken m.m. Kan ved klikk forstørres opp til lesbart format
Listen forteller oss også at den lille familien bodde i 3. etasje i en ettroms leilighet med utsikt til bakgård. Husleia var på 13 kr. måneden. Dette må ha vært rundt en tredel av fars lønn.
 .
De hyppige flyttingene fortsatte også etter 1900. I alt flyttet Margit 8 ganger før familien slo seg til ro i Heimdalsgate 26 i 1908 . Til barnebarnet fortalte hun senere at hun trodde det var naboklager på støy som gjorde at de flyttet så ofte. Etter hvert ble hun nest eldst i en søskenflokk på 8. Allikevel bodde familien på ett unntak nær, i ettroms leiligheter. Det er klart at under slike forhold, kunne støyen fra denne barnefamilien bli litt mye for naboene.
Flyttingene foregikk innenfor et begrenset område på østkanten i Kristiania, der nybygde ettroms leiligheter var en slags standard. I høykonjunkturen 1890-årene ble det bygd en mengde nye leiegårder i Kristiania. Men i 1899 kom det et krakk, og den store etterspørselen etter boliger og arbeidskraft forsvant. Fra 1900 til 1905 gikk folketallet i byen ned med så mye som 23 000 mennesker. Mange dro nok til Amerika i likhet med bestefaren og onkelen til Margit. Margit gikk på Grønland skole. Her fikk hun og søsknene et varmt måltid hver dag. Bortsett fra havregrøt, som de fikk to ganger i uka, likte Margit maten på skolen. Skolemåltidet var et velkomment tilskudd til hverdagsmaten hjemme som stort sett bestod av gammelt brød, sirup, skummet surmelk og små kokte poteter. Pålegg vanket det bare på søndag. Da fikk de geitost på brødskiva, og til middag var det ofte ertesuppe eller lapskaus som faren til Margit laget. Han var flink til å lage mat. Margit måtte hjelpe til mye hjemme, men aldri med matlaging. Fordi de hadde så lite mat, var moren redd for at den som lagde maten skulle ta litt ekstra. Derfor var det altid en voksen som lagde maten. Når moren gikk ut, hendte det at hun spikret igjen matskapet. Til jul var det steik og pølser og julekake. Det var den eneste tiden på året at barna følte de kunne spise så mye de ville.   
Michael Hansen og Margits onkel Gustav i Amerika like etter Gustavs overfart i 1905. Seinere på høsten reiste også bestemora til Margit og alle søsknene til mora, Amalie.
 
Gårdsplass i en av Gråbeingårdene. Navnet har gårdene fått fra murmester Ole Olsen som hadde økenavnet Gråbein. (A.B. Wilse, Oslo Bymuseum)
Heimdalsgt. 26, modell for Rudolf Nielsens dikt nr. 13. Det var i denne gården Margit vokste opp. Arkitekttegning av H. Mosgaard 1895. Hovedfasade mot Vahls plass og plan til 1 etasje. Oslo kommunes bygnigskontor.
Michael Hansen, Margits bestefar, på jobb i Brødrene Sundts maskinverksted like etter århundreskiftet. Verkstedet lå på hjørnet av Heimdalsgata og Lakkegata.
|