"Reven i hønsegården", 1860, Nasjonalgalleriet. Carl August Printz (1819-1867) var opprinnelig handelsmann, utdannet seg deretter til maler i København og Düsseldorf. Spesialiserte seg først på fruktstilleben, fra 1860 overtok dyremotivene og han er regnet for å være en svært dyktig fuglemaler. Kjent for "Dompapper i juleneket", som han malte i flere versjoner. Også "Reven i hønsegården" ble laget i flere utgaver.
Lovforslaget med begrunnelse oversendte Daa til stortinget med dette følgebrevet:
Til ellevte ordentlige Storthings Odelsthing!
I Henhold til overstaaende Opfordringer tillater jeg mig at fremsætte det deri og i hoslagte Skrift «Om Jagten i Norge af H. Rasch Kristiania 1845» indeholdte Forslag til Behandling af nærværende Storthing som Lov. Jeg finder det alene nødvendigt at bemærke at Sagen er altfor fuldstændigen forberedet saavel fra det videnskabelige som praktiske Synspunkt til at jeg skulde kunne tilføje noget.
Oslo den 15de Februar 1845, ærbødigst Ludvig Kr. Daa, Representant for Akershus Amt.
Rasch forklarte også i et brev til stortinget at han hadde blitt oppfordret "samtidig fra to forskjellige Kanter" til å utarbeide forslag til en ny jaktlov, fra Akers Sogneselskab og Daa som var valgt på stortinget fra Akershus. Rasch takket sine venner "Cand. Esmark, Studios. jur. Barth og Hr. Lector juris Platou" for hjelp til å utarbeide lovtekst og begrunnelse. Det kan synes som om det først og fremst var jegerinteressene som tok initiativet til jaktloven, og derfor er det likevel en form for realisme i bildet til Printz, reven måtte bort så endene kunne forbeholdes jegerne. Det kan umulig ha vært landbruksinteressene i det fylket som hadde valgt han, Daa hadde i tankene, for i Akershus var ulven og bjørnen så godt som utryddet før 1845.