Økonomisk utsyn over året 2000

Høykonjunkturen over

2000 ble et konsolideringsår for norsk økonomi. Veksten i produksjon og sysselsetting ble svært moderat, og høykonjunkturen fra slutten av 1990-tallet ser ut til å være over. Ledigheten er imidlertid fortsatt lav, og det er betydelig knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet. Kostnadsveksten er fortsatt høyere enn hos våre handelspartnere. Forskjellen er imidlertid avtakende, og det er utsikter til en mer parallell utvikling framover. Sterk vekst i oljeprisene bidro til rekordhøye inntekter for offentlig sektor og tilsvarende høye overskudd i utenriksøkonomien. Den økonomiske utviklingen i årene framover ventes å bli preget av en moderat etterspørsels- og produksjonsvekst i Norge, slik at konjunktursituasjonen forblir om lag uendret og arbeidsledigheten fortsatt relativt lav.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte BNP for Fastlands-Norge med 1,8 prosent i fjor, etter en vekst på 0,8 prosent året før. Nærmere 1/3 av veksten i aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien i fjor kan føres tilbake til sterk oppgang i produksjonen i kraftforsyningen, noe som henger sammen med den spesielle nedbørssituasjonen. Utviklingen i fastlandsøkonomien gjennom året var generelt svak, med tilnærmet stillstand i både produksjon og etterspørsel. Også sysselsettingen viste tegn til utflating, men økte med nærmere 1/2 prosent for året sett under ett, om lag det samme som i 1999. For første gang på åtte år viste arbeidsledigheten oppgang på årsbasis, om enn svært moderat. Yrkesdeltakelsen holdt seg likevel på det høye nivået fra 1998/99. De foreløpige tallene tyder også på at veksten i arbeidsproduktiviteten tok seg markert opp igjen, etter svak utvikling de to foregående årene.

Lønnsveksten gikk ned i fjor for annet år på rad. Et resultat på 4,3 prosent regnet per normalårsverk er likevel fortsatt høyere enn lønnsveksten hos Norges viktigste handelspartnere. Med en vekst i konsumprisene på 3,1 prosent gikk også reallønnsveksten ned, og lå for første gang på seks år under produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien. Den sterke veksten i oljeprisen gjennom de to siste årene bidro til at overskuddet på driftsbalansen nærmet seg 200 milliarder kroner i fjor, nesten 150 milliarder kroner mer enn i 1999.

På tilsvarende måte som kraftproduksjonen i fjor trakk BNP-veksten i Fastlands-Norge opp, forventes den å trekke veksten ned i 2001. Veksten i BNP for Fastland-Norge eksklusive bruttoproduktet i kraftsektoren, ventes å øke gradvis fra 0,7 prosent i 1999 og 1,3 i 2000 til knappe 2 prosent i 2002. Arbeidsledigheten er antatt å holde seg stabil de to årene.

Våre anslag er basert på den vedtatte finanspolitikken for 2001 og en svakt ekspansiv finanspolitikk i 2002. Pengemarkedsrenten er antatt å gå litt ned i annet halvår i år og ytterligere noe ned fra neste årsskifte. Vi venter at kronen styrker seg noe mot en handelsveid valutakurv både i år og neste år. Videre legger vi til grunn at oljeprisen i kroner vil gå en del ned i forhold til nivået i 2000, men overskuddet på driftsbalansen ser likevel ut til å bli godt over 10 prosent av BNP både i år og neste år.

Veksten i norske eksportmarkeder ventes å gå noe ned både i år og neste år. Markedsveksten blir dermed klart lavere enn de fem siste årene, men vil likevel ligge i overkant av gjennomsnittet for de siste 20 årene. Relativt sterk norsk kostnadsvekst har bidratt til tap av markedsandeler, en utvikling som ventes å fortsette i år. I 2002 venter vi at en periode med likere kostnadsutvikling hjemme og ute kan bidra til en noe mer parallell utvikling mellom norsk eksport av tradisjonelle eksportvarer og etterspørselen i eksportmarkedene.

Til tross for antatt økt vekst i husholdningenes realdisponible inntekter, venter vi redusert konsumvekst og høyere sparerate i husholdningene i år enn i fjor. Hovedårsaken er den høye realrenta. Utviklingen må også ses i lys av at husholdningenes forbruk falt gjennom annet halvår i fjor. I 2002 antar vi at ytterligere oppgang i husholdningenes inntektsvekst vil trekke både forbruket og sparingen opp.

Investeringsutviklingen er samlet sett ikke antatt å gi sterke impulser mot fastlandsøkonomien verken i år eller neste år. Investeringene i offentlig forvaltning og i fastlandsbedriftene ser ut til å bli redusert noe begge år, mens boliginvesteringene kan komme til å øke forholdsvis mye. Oljeinvesteringene er på meget usikkert grunnlag antatt å holde seg på fjorårets nivå i år, og deretter øke en del neste år, som følge av de høye oljeprisene etter 1998.

Det vedtatte avgiftsopplegget vil bidra til høy 12 månedersvekst i konsumprisindeksen i første halvår i år. I annet halvår vil halveringen av matmoms fra 1. juli, lavere oljepriser og sterkere kronekurs trolig bidra til et markert fall i prisstigningstakten, slik at årsveksten kan komme ned i 2,5 prosent. I 2002 vil en videreføring av avgiftsopplegget for 2001 trekke prisstigningstakten ytterligere ned i første halvår, før de direkte effektene av matmomsreformen faller bort i annet halvår 2002.

Lønnsveksten regnet per normalårsverk er antatt å holde seg på noe over 4 prosent i år, for så å gå noe ned neste år. På grunn av ferieutvidelsen vil timelønnskostnadsveksten være høyere. Samtidig er veksten i arbeidskraftsproduktiviteten i fastlandsnæringene antatt å holde seg høy de to neste årene, i motsetning til på slutten av høykonjunkturen på 1990-tallet.

Mer informasjon: knut.moum@ssb.no, tlf. 21 09 48 20, torbjoern.eika@ssb.no, tlf. 21 09 48 07 eller ingvild.stromsheim.wold@ssb.no, tlf. 21 09 48 45.