En opprettholdelse av Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) kan være en vesentlig hindring for å få u-land til å delta i en fremtidig klimaavtale på en mer forpliktende måte. Ordningen bør derfor snarest avskaffes, ifølge en analyse gjort av forskere i SSB.
Det skriver forskerne Cathrine Hagem og Bjart Holtsmark i en ny artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Artikkelen diskuterer hvordan CDM-ordningen er forenlig med en fremtidig klimaavtale for store globale utslippskutt.
Den grønne utviklingsmekanismen i Kyoto-protokollen innebærer at i-land kan kjøpe seg klimakvoter ved å investere i grønne prosjekter i u-land. Dette kan være dyrking av ny skog, bytting til mindre forurensende energikilder og energieffektivisering.
CDM (Clean Development Mechanism) regnes som et viktig bidrag til å redusere kostnadene ved å oppfylle Kyoto-protokollen, fordi dette fordeler utslippsreduksjonene på flere land. Frem til 2012 har Finansdepartementet fleksibilitet til å inngå kontrakter om levering av klimakvoter for inntil 4,1 milliarder kroner, og CDM-prosjekter utgjør en vesentlig del av disse kvotene.
Forskerne konkluderer imidlertid med at CDM-ordningen er helt uegnet for så store utslippskutt som FNs klimapanel anbefaler og som også er Norges målsetting. Beregninger viser at de globale utslippene må reduseres med 50 prosent dersom man skal nå Norges og EUs målsetting om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader celsius.
Forskerne fremhever at u-landene hittil ikke har villet påta seg bindende utslippsforpliktelser. Så lenge u-landene har en mulighet for å risikofritt tjene penger på utslippsreduksjoner gjennom CDM-ordningen, vil det være vanskelig å få disse landene til å påta seg de nødvendige forpliktelser for å få gjennomført en ambisiøs klimamålsetting, mener forskerne. Problemet er at CDM-ordningen gir u-landene rett til betydelige inntekter for enhver utslippsreduksjon de foretar, samtidig som den virkelige effekten på utslippene av de tiltakene som gjennomføres ofte er tvilsom.
CDM-ordningen er et lite effektivt virkemiddel for å oppnå store utslippsreduksjoner på grunn av store transaksjonskostander, mangel på kostnadseffektivitet og stor fare for overestimering av utslippsreduksjonene.
Forskerne mener at når man de nærmeste årene skal forhandle frem en ny avtale, bør fase ut CDM og i stedet sørge for at u-landene får vanlige nasjonale kvoter.
Les artikkelen Er det noen fremtid for CDM-ordningen?