Landbrukstelling 2010

Landbruket eier tre fjerdedeler av Norge

Landbrukseiendommene forvalter store arealressurser. Hele 77 prosent av Fastlands-Norge tilhører landbrukseiendommer. Jordbruksarealet på eiendommene utgjør 10 772 km2 , mens produktivt skogareal utgjør 70 570 km2 .

Totalarealet på landbrukseiendommer i Norge har to ganger tidligere vært kartlagt ved hjelp av spørreskjema. Ved landbrukstellingene i 1979 og 1989 skulle det oppgis arealer for hver landbrukseiendom. Ved tellingen i 1989 var det hele 183 0651 oppgavegivere som svarte på spørsmål om arealressurser. Store kostnader tilknyttet datafangst og betydelig oppgavebyrde, har gjort at arealressursene på landbrukseiendommene ikke er blitt kartlagt siden 1989. Nå gjør imidlertid digitale arealressurskart, og digitale eiendomskart, det mulig å beregne eiendommenes arealer ved hjelp av GIS-verktøy.

Antall landbrukseiendommer, etter eiendomsstørrelse og totalareal. 2010

Hva er en landbrukseiendom?

En landbrukseiendom er en eiendom som benyttes, eller som kan benyttes, til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom, uten hensyn til om den omfatter flere grunneiendommer. Ett unntak fra denne regelen er når Landbruksregisteret definerer flere eiendommer til samme eier. Når SSB gir tall over landbrukseiendommer, blir det satt en nedre grense på visse arealstørrelser. Bare eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller 25 dekar produktivt skogareal, regnes som landbrukseiendommer. Det er verdt å merke seg at landbrukseiendommer også kan være allmenninger, kommuneskoger og så videre. Enkeltpersoner er likevel den største eiertypen med 92 prosent. Resten eies av aksjeselskap, Staten, fylkeskommuner, kommuner, bygdeallmenninger og så videre, som til sammen eier 46 prosent av arealet på landbrukseiendommer.

Mange små eiendommer

I GIS-analysen ble det i alt registrert 189 000 landbrukseiendommer i 2010. Av disse hadde 166 600 minst 5 dekar jordbruksareal, mens 134 700 landbrukseiendommer hadde minst 25 dekar produktivt skogareal. Mange av landbrukseiendommene er små i arealstørrelse. Hele 70 prosent av eiendommene har mindre enn 500 dekar eid areal, mens 28 prosent av eiendommene har mellom 500 og 5 000 dekar. Bare 300 eiendommer har mer enn 50 000 dekar, men disse eiendommene eier til gjengjeld 43 prosent av alt areal på landbrukseiendommene i Norge. Store eiendommer består hovedsakelig av uproduktiv skog, vann, fjell og vidder. De små eiendommene har derimot en langt større andel med produktivt areal. Mest jordbruksareal er det på eiendommer mellom 100 og 500 dekar, mens produktiv skog dominerer på eiendommer mellom 1 000 og 5 000 dekar.

Nordland har flest landbrukseiendommer med 19 200, fulgt av Hedmark og Oppland med henholdsvis 16 700 og 15 200 eiendommer. Blant kommunene er det Ringsaker som har flest landbrukseiendommer med 1 557, fulgt av Tromsø med 1 359.

Fordeling av arealtyper på landbrukseiendommer. 2010. Prosent
Fordeling av arealtyper på landbrukseiendommer, etter fylke. 2010. Kvadratkilometer

Skog og åpen fastmark dominerer

Landbrukseiendommene dekker et areal på til sammen 248 000 km2 . Av dette utgjør åpen fastmark 34,3 prosent, produktivt skogareal utgjør 28,5 prosent og uproduktivt skogareal utgjør 17,2 prosent. Det er særlig i de nordligste fylkene at åpen fastmark dominerer. Åpen fastmark innebærer i hovedsak fjell, vidder og heier med lavt vegetasjonsdekke. Halvparten av arealet på eiendommer i Finnmark består av åpen fastmark, mens en fjerdedel er uproduktiv skog.

Hedmark er som kjent skogfylke nummer én. Hele 18 prosent av landets produktive skog finnes i dette fylket, og det er barskog som dominerer. Produktiv lauvskog har først og fremst sin utbredelse på Vestlandet, Nordland og i Troms. Kommunen med mest produktiv skog er Trysil med 1 883 km2 , mens Ringerike er nummer to med 1 094 km2 .

Jordbruksareal er en viktig arealtype på små eiendommer

Jordbruksareal dekker kun 4,3 prosent av det totale arealet på landbrukseiendommer, men utgjør en betydelig større andel på små eiendommer. Andel jordbruksareal varierer også betydelig mellom fylkene. Landbrukseiendommer i Østfold og Vestfold har vel 20 prosent jordbruksareal, mens Akershus og Rogaland har henholdsvis 18,7 og 14,4 prosent.

Landbrukseiendommer med jordbruksareal eier i snitt 65 dekar jordbruksareal hver. Det er likevel store geografiske forskjeller i eiendomsstrukturen. Eiendommer i Østfold og Akershus har i snitt 120 og 117 dekar, mens eiendommer i Aust-Agder disponerer 31 dekar jordbruksareal i snitt.

Antall landbrukseiendommer per kommune. 2010
Jordbruksareal ute av drift, etter fylke. 2010. Prosent

Mye jordbruksareal ute av drift

Areal av jordbruk som er beregnet på landbrukseiendommene er arealer som ble klassifisert som jordbruk på kartleggingstidspunktet. Dette arealet er justert med hensyn til nye veger og bygninger. Det er kun over et lengre tidsperspektiv at det er mulig å fange opp gjengroingen fra jordbruk til skog gjennom nye kartlegginger. Det samme gjelder for nydyrking som har en motsatt effekt på det totale jordbruksarealet. Materialet gir likevel muligheter for å gi en pekepinn på hvor mye jordbruksareal som er ute av drift. Hvis det totale jordbruksarealet på landbrukseiendommer sammenlignes med registrert jordbruksareal i drift i 2010, blir differansen 712 000 dekar. Det innebærer at 6,6 prosent av landbrukseiendommenes jordbruksareal var ute av drift dette året. I sentrale jordbruksområder på Østlandet, i Rogaland og i Sør-Trøndelag var en forholdsvis liten del av arealet ute av drift. I Agder, Telemark, Hordaland og Nordland var mellom 10 og 20 prosent av jordbruksarealet ute av drift. Mest jordbruksareal ute av drift ble registrert i Troms og Finnmark, med hele 28 prosent.

Forklaring av begrep:

Produktiv skog: Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar.

Uproduktiv skog: Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere mindre enn 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar.

Hvordan finne landbrukseiendommer på kartet?

En grunneiendom, eller eiendomsteig, er minsteenheten i eiendomsstrukturen. For større eiendommer vil som oftest flere grunneiendommer samlet utgjøre eiendommen. Små eiendommer, for eksempel boligtomter, består i hovedregelen av én grunneiendom. Der vil den ene grunneiendommen være sammenfallende med tomten som huseieren eier. Matrikkelen, og det digitale eiendomskartet, består av alle grunneiendommer i Norge med opplysninger om matrikkelnummer og eier. Når SSB har utarbeidet statistikk over antall landbrukseiendommer etter 1989, er det med bakgrunn i opplysninger fra Landbruksregisteret. Landbruksregisteret er et offentlig register over grunneiendommer som inngår i landbrukseiendommer, dets eiere og brukere.

Dette prosjektet har tatt utgangspunkt i grunneiendommer i Landbruksregisteret. Ved å koble disse opplysningene først til eiendomskartet i Matrikkelen, og deretter til arealressurskart, er det imidlertid funnet mange grunneiendommer med jordbruksareal og/eller skogareal som ikke inngår i Landbruksregisteret. Alt areal på disse grunneiendommene er tatt med i analysen, og summert opp til landbrukseiendommer med bakgrunn i eieropplysninger fra Matrikkelen. Denne metoden fører til at undersøkelsen inneholder flere landbrukseiendommer enn det som er definert i Landbruksregisteret. Samtidig fører dette til om lag 4 000 flere landbrukseiendommer enn hva som tidligere er gitt som offisiell statistikk (http://www.ssb.no/emner/10/04/laeiby/). En annen årsak til endringer i tallet på landbrukseiendommer, er at GIS-analysen gir andre arealstørrelser enn det som er registrert i Landbruksregisteret. Dette vil føre til endringer fordi definisjonen av en landbrukseiendom er knyttet til arealstørrelse.

Om statistikken

Denne statistikken er en del av den registerbaserte delen av Landbrukstelling 2010. Det er i hovedsak tre sentrale registre som danner grunnlaget for arealstatistikken for landbrukseiendommer.

1. Matrikkelen fra Statens kartverk. Denne gir blant annet informasjon om grunneiendommer, eiendommer og eiere. I tillegg har digitale eiendomskart fra Matrikkelen vært en viktig del av GIS-analysen.

2. Arealressurskart fra Norsk institutt for skog og landskap. SSB har fått et heldekkende kartgrunnlag kalt AR-STAT tilrettelagt for statistikkformål. AR-STAT danner basis for beregningen av arealressurser i de ubebygde områdene og delvis avgrensningen av bebygde områder, men overstyres der andre kartgrunnlag viser at områder er bebygde. Klassifiseringen av arealer er gjort etter en vedtatt statistisk standard (http://www.ssb.no/emner/01/01/arealstat/).

3. Landbruksregisteret fra Statens landbruksforvaltning. Landbruksregisteret er et landsdekkende register over landbrukseiendommer, jordbruksbedrifter, eiere og brukere. Registeret er et forvaltningsregister som blant annet brukes i forbindelse med driftstilskudd i jordbruket. Registeret har vært brukt i analysen ved at det identifiserer grunneiendommer som inngår i definerte landbrukseiendommer, samt eiere av eiendommene.

Kan ikke se grensen under vann?

Ferskvann på landbrukseiendommer er en viktig utmarksressurs for fiske og friluftsliv. Vann tilhørende landbrukseiendommer er beregnet til 6 597 km2 . Dette er sannsynligvis et for lavt tall. I digitale eiendomskart blir vannareal, som i sin helhet ligger innenfor en eiendom, tatt med som en del av eiendommen. Innsjøer hvor det er flere eiendommer som grenser inntil, blir derimot som oftest skilt ut som en egen eiendomsteig, uten at det er mulig å arealfordele innsjøen til eiendommene med eiendomsrett. Som regel er det heller ikke oppmålt nøyaktige eiendomsgrenser i vassdrag – og det vil derfor sjeldent være mulig å finne klare grenser under vann.

Eiendomsteiger med mangelfull identifikasjon

Det er ikke alle eiendomsteiger det er mulig å finne eier eller eiere til i Matrikkelen. I andre tilfeller kan eiendomskartet mangle grunnleggende identifikasjon som gårdsnummer eller bruksnummer. Andre eiendomsteiger er det knyttet usikkerhet til med hensyn til hvem som eier og hvor eiendomsgrensene går. Det kan også være teiger som har tilknyttet mange matrikkelnummer og eiere. I dette prosjektet er det gjort registerkoblinger med inntil fire eiere. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å definere en eller flere eiendomsteiger som en egen landbrukseiendom. Disse eiendomsteigene, uten en klart definert eier, er tatt med i analysen fordi de har jordbruksareal eller skogareal, og kommer som et tillegg til arealstatistikken for landbrukseiendommer som her presenteres. Restgruppen av eiendomsteiger, uten en klart definert eier, hadde et totalareal på 49 329 km2 , hvorav 54,6 km2 var jordbruksareal og 1 682 km2 var produktivt skogareal. Det er verdt å merke seg at 86 prosent av arealet på teigene, uten en klart definert eier, består av åpen fastmark, vann og bart fjell.

Mer usikkerhet over skoggrensa

Arealressurskartet danner grunnlaget for å gi en detaljert inndeling av ulike arealtyper på landbrukseiendommene. Generelt er kartet best oppdatert og viser mer detaljer for områdene under skoggrensa, enn over. Dette kan føre til mer usikre tall for blant annet produktiv og uproduktiv skog, særlig i fylker som Troms og Finnmark hvor det er vanskelig å sette nøyaktige grenser mellom de to arealtypene ut fra et lite detaljrikt kart. Nye arealtall fra Landsskogtakseringen, (http://www.ssb.no/emner/10/04/20/lst/) hvor det gjøres detaljerte kartlegginger i et utvalgsbasert rutenett, viser mer produktiv skog enn kartgrunnlaget som er brukt i vår analyse. Dette gjelder spesielt for Oppland, Nordland, Troms og Finnmark.

Kontaktperson: Geir Inge Gundersen, telefonnummer: 62 88 52 31

1 Teksten er endret 09. september

Tabeller