Helhetlig nasjonalregnskap 2005 til 2007

Veiledning til tabellen

Hovedsektorer

• Ikke-finansielle foretak omfatter både private og offentlig eide foretak.
• Finansielle foretak er banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak.
• Offentlig forvaltning inkluderer kommunal og statlig forvaltning.
• Husholdninger og ideelle organisasjoner, der husholdninger omfatter både husstanden (konsumenheten) og produksjonsvirksomheten til personlig næringsdrivende.
• Utlandet oppsummerer alle økonomiske forbindelser mellom innenlandske sektorer og utlendinger i egen kolonne som utgjør ”sektoren” utlandet. Tallene for utlandet er identiske med tallene i utenriksregnskapet, men med motsatt fortegn. Tabellen omfatter også en egen kolonne med tall for sum innenlandske sektorer.

Kontostruktur

• Produksjon og inntektsskapning
• Inntektsfordeling
• Bruk av disponibel inntekt og sparing
• Investeringer i ikke-finansiell kapital
• Finansinvesteringer
• Andre beholdningsendringer
• Total balanseendring
• Utgående beholdning

For hver hovedsektor settes det opp et fullstendig regnskap. For ”sektoren” utlandet innebærer dette at det må foretas tilpasninger i enkelte deler av kontostrukturen.

Produksjonskontoen omfatter produksjonsinntekter, produksjonskostnader og saldopostene bruttoprodukt og driftsresultatet. Produksjonen er målt i produsentverdi, dvs. markedsverdi fratrukket ikke-refunderbar merverdiavgift. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i markedsverdi er summen av bruttoproduktene i alle sektorer og ikke-refunderbar merverdiavgift. Produksjon for sektoren utlandet settes lik import til Norge, mens produktinnsats settes lik eksport fra Norge.

Kontoen for inntektsfordeling viser for det første hvordan inntekter opptjent i produksjonsvirksomhet fordeler seg på sektorene, og dernest hvordan inntekt fordeles på grunnlag av eierskap gjennom formuesinntekter og -utgifter (renter og utbytte). Videre viser kontoen hvordan opptjente nettoinntekter omfordeles mellom sektorene gjennom skatter, stønader og andre løpende overføringer. I nasjonalregnskapets mer detaljerte oppstillinger deles denne kontoen i konto for primærinntekter og konto for sekundærinntekter. Disponibel inntekt er saldopost på kontoen.

Konto for bruk av disponibel inntekt beskiver avveiningen mellom forbruket av varer og tjenester (sektorenes konsum) på den ene siden og sparing på den andre siden. Det er kun offentlig forvaltning, husholdninger og ideelle organisasjoner som konsumerer. Saldoposten på denne kontoen er sparing. Positiv sparing betyr at de løpende inntektene for sektoren overstiger løpende utgifter. For sektoren utlandet, vil sparing tilsvare driftsbalansen i utenriksregnskapet, men igjen med motsatt fortegn.

Sektorenes sparing må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å nå fram til sektorenes totale investeringskostnader. Netto kapitaloverføringer kan tolkes som overføring av formue mellom økonomiske sektorer. Eksempler på slike kapitaloverføringer er investeringstilskudd fra offentlig forvaltning til næringslivet og gjeldssanering som baseres på gjensidig enighet mellom kreditor og debitor.

På konto for investeringer i ikke-finansiell kapital føres investeringer i realkapital og andre ikke-finansielle eiendeler. Realinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger, anlegg, maskiner og transportmidler som er produksjonsfaktorer i produksjonsvirksomhet, samt lagerinvesteringer. Realinvesteringene er ført opp netto, dvs. fratrukket en beregnet kostnad som følge av slitasje og elde knyttet til eksisterende realkapitalbeholdning. Investeringer i andre ikke-finansielle eiendeler omfatter kapitaliserte leteutgifter i petroleumsvirksomhet, og utgifter til anskaffelse av patenter, royalties og tomter. Kontoens saldo er nettofinansinvestering.

Nettofinansinvestering er også en saldopost på konto for finansinvesteringer. I teorien skal tallet for sektorenes finansinvesteringer være identiske i de to delene av nasjonalregnskapet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. Nettofinansinvestering er en marginal saldopost som beregnes med utgangspunkt i tallmessig store aggregater i regnskapssystemet, og selv relativt små feil i disse aggregatene kan skape store relative avvik. Avvikene skyldes feil og mangler i begge delregnskapene. En årsak er manglende informasjon som må erstattes av beregninger.

I tabellen viser linjen statistisk avvik den tallmessige forskjellen mellom nettofinansinvesteringer beregnet som saldopost på henholdsvis konto for realinvesteringer og konto for finansinvesteringer for de enkelte sektorene. For å unngå sammenblanding av begreper og tall har vi i tabellen brukt betegnelsen netto finanstransaksjoner om nettofinansinvesteringene beregnet i nasjonalregnskapets finansdel.

Konto for finansinvesteringer beskriver endringene i sektorenes fordrings- og gjeldsposisjoner som følge av finansielle transaksjoner. Sparing er ikke-konsumert inntekt som kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I det finansielle delregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i næringsvirksomhet og boliginvesteringer er eksempler på anskaffelser som i stor grad finansieres gjennom låneopptak. Også anskaffelser av varige konsumgoder som biler og fritidsbåter blir i betydelig grad lånefinansiert. Lånefinansiert konsum vil slå direkte ut i lavere sparing.

Konto for andre beholdningsendringer omfatter kursgevinster eller kurstap og andre volumendringer. I nasjonalregnskapet inngår ikke gevinster og tap i disponibel inntekt. I stedet registreres denne type kapitalinntekter på konto for andre beholdningsendringer i kapitalregnskapet.

Andre volumendringer er en samlepost for ekstraordinære begivenheter som påvirker beholdningstallene. Blant annet vil effekten på balansen av endringer i sektorplassering av institusjonelle enheter bli registrert som andre volumendringer. Et konkret eksempel er sykehusene som etter tusenårsskiftet gikk over fra å være kommunale enheter til bli statlige enheter. Dette skjedde uten at kjøps- og salgstransaksjoner ble gjennomført, noe som innebar at kapitalen, for eksempel bygningsmassen, ble flyttet fra den kommunale forvaltningssektoren til den statlige forvaltningssektoren i nasjonalregnskapet. Et annet eksempel er Kommunalbanken som tidligere var klassifisert som statlig låneinstitutt, men som ved tusenårsskiftet ble omklassifisert til kredittforetak. Også ødeleggelser i forbindelse med naturkatastrofer og sletting av gjeld ved konkurser er eksempler på begivenheter som skal registreres som volumendringer på konto for andre endringer.

Konto for total balanseendring summerer opp tallene i løpet av perioden for de ulike endringskategoriene; nettorealinvesteringer, nettofinanstransaksjoner og andre beholdningsendringer.

Konto for utgående beholdning viser hver sektors beholdning av kapital ved utgangen av perioden. Netto formue er definert som summen av ikke-finansielle og finansielle eiendeler fratrukket gjeld.

Realkapital i form av bygninger, maskiner, anlegg og transportmidler (fast realkapital) utgjør hoveddelen av de ikke-finansielle eiendelene, men det er også tatt med for eksempel også kapitaliserte leteutgifter i petroleumsvirksomheten. Beholdningsverdien av realkapital ved utgangen av et år beregnes i nasjonalregnskapet ved hjelp av en indirekte metode, der utgangspunktet er tidsserier for realinvesteringer og hvor det legges inn forutsetninger om levetider og avskrivningsprofil på de ulike kapitalartene. I prinsippet skal beholdningen verdsettes til gjeldende markedspris, men i praksis er realkapitalen vurdert til gjenanskaffelsespris. For enkelte ikke-finansielle eiendeler er det foreløpig ikke beregnet beholdningsverdi, selv om investeringskostnadene er tatt med. Det gjelder blant annet lagerbeholdninger, patenter etc. og tomter. For å holde konsistens i regnskapet er det for disse kapitalartene foretatt en postering på konto for andre volumendringer tilsvarende investeringsbeløpet med motsatt fortegn.

I denne oppstillingen av nasjonalregnskapet er heller ikke verdien av naturkapital, for eksempel oljeformuen, og menneskekapital regnet med (klikk http://www.ssb.no/emner/09/01/rapp_200513/).

De finansielle eiendelene kan deles fire grupper av finansielle instrumenter eller finansobjekter. Kontanter, bankinnskudd og lån reflekterer i hovedsak ikke-finansielle sektorers fordrings- og gjeldsforhold overfor innenlandske og utenlandske finansielle foretak. Markedsnoterte verdipapir omfatter sektorenes investeringer i innenlandske og utenlandske i børsnoterte aksjer og obligasjoner mv. Forsikringstekniske reserver domineres av husholdningenes reserver i livs- og pensjonsforsikring. Disse ”fondsreservene” skal i prinsippet omfatte nåverdien av de fremtidige ytelsene som forsikringstakerne har opparbeidet i form av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring. Den fjerde og siste kategorien viser innskutt aksjekapital i unoterte foretak og andre kortsiktige fordrings- og gjeldsforhold. En svakhet ved finansregnskapet er at aksjekapitalen i unoterte foretak ikke er vurdert til markedsverdi.

Tallene på den utgående beholdningskontoen vil være lik tallene på den utgående beholdningskontoen i forrige periode, pluss total balanseendring i inneværende periode.