Camping

Valgaktuelt

Førvalgsundersøkelse om valgkampen

For første gang på mange år gjennomføres det en førvalgsundersøkelse i forbindelse med stortingsvalget. Formålet er blant annet å få bedre kunnskap om hvordan valgkampen påvirker velgerene, hvilke saker som er viktig for valgresultatet og når velgerene bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på - eller om de skal stemme i det hele tatt.

Tor Morten Normann arbeider med planlegging og gjennomføring av Valg - undersøkelsen i SSB. (Foto: Ragnfrid Longva)

Ved hvert stortingsvalg avholdes valgundersøkelsen, og SSB gjennomfører besøksintervjuer hos et utvalg av velgere like etter valget. Men i år er valgundersøkelsen altså mer omfattende ved at det også foretas en førvalgsundersøkelse. Dette gjøres ved at utvalget av velgerne også kontaktes i forkant av valget og er med på et kortere intervju over telefon. Førvalgsundersøkelsen er en følge av et større forskningsprosjekt i regi av Institutt for samfunnsforskning. Prosjektets hovedformål er å se på samspillet mellom medienes dekning av moderne valgkamper, partienes og politikerens valgkampstrategier og velgerenes reaksjoner.

SSB er med for sjuende gang

SSB har siden 1977 stått for gjennomføringen av valgundersøkelsen. Undersøkelsen er en gjenganger som SSB er stolte av å gjennomføre, og som SSB tillegger stor betydning. Institutt for samfunnsforskning med Bernt Aardal og Henry Valen i spissen er faglig ansvarlige for undersøkelsen. Valen var, sammen med Stein Rokkan, allerede i 1957 en av drivkreftene bak oppstarten av det norske Valgforskningsprogrammet, som i dag ledes av Aardal.

Hva gjør SSB?

Et tilfeldig utvalg på 3 000 norske velgere i alderen 18-79 år er med i valgundersøkelsene. Utvalget har vært og er sammensatt på en litt spesiell måte. 1 500 av dem som blir trukket ut, utgjør det vi kaller et "panel". Det vil si at de samme personene blir intervjuet flere ganger. I valgundersøkelsene har dette blitt gjort slik at utvalget deles i to, og halvparten som er med i undersøkelsen ved et stortingsvalg, blir også med ved neste. Imidlertid er det alltid slik at det forekommer endringer over en fireårsperiode. Noen personer faller fra, mens andre kommer til. For at et slikt panel skal beholde det vi kaller tverrsnittsegenskaper, det vil si at det representerer et speilbilde av den norske befolkning, må vi derfor supplere panelet med noen nye personer. I praksis vil det si at vi trekker noen ungdommer som har fått stemmerett siden forrige valg, og noen innvandrere som også har fått stemmerett siden forrige valg. Disse inngår i panelet, selv om de strengt tatt ikke utgjør et ekte panel. Vi kaller derfor denne gruppen for et "uekte panel". Den andre halvparten blir trukket på nytt, og utgjør det vi kaller et "tverrsnitt". I neste omgang vil imidlertid tverrsnittet igjen utgjøre panelet. Blir man først trukket ut til å delta i valgundersøkelsen, får man altså muligheten til å være med to ganger. Årsaken til at det gjøres på denne måten, er at man da har bedre mulighet til å følge utvikling over tid. Blant annet har dette gitt bedre grunnlag for å forklare velgernes vandring mellom ulike partier og endringer i partilandskapet, to av de mest fremtredende trekkene i norsk politikk de siste årene.

En helt unik tidsserie

Siden mange av de samme spørsmålene går igjen fra valg til valg, representerer dette en unik tidsserie. Data samlet inn gjennom valgundersøkelsene har gjort det mulig å følge vandringer i velgermassen, hvilke saker som til enhver tid har vært aktuelle og hvordan ulike partier og politikere appellerer til ulike velgere. For forskere, media og allmennheten har valgundersøkelsen bidratt til økt kunnskap om norsk politikk og demokrati.

Mer informasjon om valgundersøkelsene: Tor Morten Normann, tlf. 21 09 44 68, e-post: tor.morten.normann@ssb.no.

Intervju med Bernt Aardal