Energiforbruk og klimagassutslipp i transportsektoren 1994, 1998 og 2004

Fly bruker 4 ganger så mye energi som tog

Elektrisk jernbane, T-bane og sporvogn er de mest energieffektive framkomstmidlene. Med samme energimengde transporterer disse dobbelt så mange personer som bensindrevne personbiler, tre og en halv ganger så mange som drosjer og 4 ganger så mange som fly. Utslippene har gått mest ned for drosjer, deretter busser, personbiler, rutefly og ferger, og mest opp for Hurtigruten og dieseljernbane.

Det viser en rapport som SSB har utarbeidet i samarbeid med konsulentselskapet CIVITAS. Rapporten tar utgangspunkt i de faktiske tallene for energiforbruk, utslipp, passasjerdekning og godstransportmengder for årene 1994, 1998 og 2004, og ikke en idealisert tilstand med full kapasitetsutnytting. I rapporten sammenlignes og rangeres transportmidler etter energieffektivitet og miljøbelastning på et nasjonalt nivå samt på noen eksempelstrekninger av ulik lengde.

Transportens betydning for utslipp øker

Energi til transportformål står for en stadig økende andel av vårt totale energiforbruk og veitransportens andel av de totale utslippene er økende. I 2006 utgjorde energi brukt til transport mer enn en fjerdedel av det totale norske energiforbruket. Bruk av energi og utslipp av klimagasser henger tett sammen, ettersom det meste av energien i transportsektoren stammer fra fossilt brensel.

Økningen av veitransportens energiforbruk og utslipp må sees i sammenheng med generell økonomisk vekst og større etterspørsel etter varer og persontransport. Vi reiser mer, både privat og i jobbsammenheng, og god kjøpekraft gjør at flere varer må transporteres fra produksjonssted til brukssted. Godstransport på vei bidrar mest til utslipp av klimagasser fra transportsektoren.

Beregning av utslipp ved bruk av elektrisk jernbane På grunn av import og noe egenprodusert gasskraft vil elektrisitetsforbruket i Norge som regel være forbundet med utslipp av klimagasser. Integreringen av det norske kraftmarkedet i det nordiske og europeiske energimarkedet basert på en miks av kull-, gass- og kjernekraft i perioden 1998-2004, førte til import av elektrisk energi tilsvarende 7 prosent per år. Det er flere regnemåter for elektrisitetsforbruk og utslipp, avhengig bl.a. om man regner forbruket til et spesifisert formål som en strengt nødvendig basistjeneste i samfunnet som må ha tilgang til elektrisk kraft eller som et gode som kan unnværes eller bruke andre energikilder. I denne rapporten er det i hovedsak beregnet utslipp fra jernbane med utgangspunkt i gjennomsnittlig norsk elektrisitetsmiks. Dette gir som resultat at jernbanetrafikken har blitt tillagt utslipp for en mindre del av sitt energiforbruk.

Veitrafikken har blitt mer energieffektiv

Bedre teknologi har gjort veitrafikken mer energieffektiv, noe som innebærer at både energiforbruk og utslipp har vokst mindre enn passasjerkilometer og tonnkilometer. For andre transportmidler har ikke energibruken blitt effektivisert i samme grad.

Elektrisk jernbane, T-bane og sporvogn er de mest energieffektive framkomstmidlene for transport av personer. Med samme energimengde transporterer jernbanen 2,3 ganger så mange personer som bensindrevne personbiler og 3,7 ganger så mange som drosjer og 4,4 ganger så mange som fly. Etter de elektrisk drevne transportmidlene og mopeder, kommer dieseldrevne busser, dieseldrevet jernbane og dieseldrevne personbiler.

Bilfergene kommer noe bedre ut enn bensindrevne personbiler når det gjelder energiforbruket per passasjerkm fordi de i tillegg transporterer en stor mengde gods.

Lufttransport er mest energikrevende, men det er nesten like energikrevende å transportere passasjerer med drosje som med fly. Som regel er det uhensiktsmessig å bruke drosje på en strekning som er egnet for fly, men det setter tallene i perspektiv.

Med de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene, har elektrisk jernbane det laveste utslippet av klimagasser per passasjerkm. På plass nummer to kommer mopeder fulgt av busser, dieseldrevne personbiler og dieseldrevet jernbane. Selv om dieseldrevet jernbane har et lavere energiforbruk per passasjerkm enn dieseldrevne personbiler, kommer likevel dieseldrevne personbiler bedre ut av det når det gjelder utslipp til luft på grunn av annen og bedre motorteknologi.

Fra 1998 til 2004 gikk utslippene ned for busser, personbiler og drosjer samt rutefly og ferger. Utslippene gikk mest ned for drosjer. At utslippene har avtatt for busser, personbiler og drosjer må sees i sammenheng med den teknologiske utviklingen som har ført til redusert drivstofforbruk. For dieseljernbane henger økningen sammen med dårligere passasjerdekning.

Hurtigruten sto for den største økningen. Dette skyldes først og fremst at omleggingen av driften fra passasjer- og godstransport til cruisetrafikk med hotelldrift, har ført til at Hurtigruten frakter mindre gods enn før.

Jernbanen best for godsfrakt

For transport av gods er elektrisk jernbane mest energieffektivt (og slipper ut minst klimagasser), målt som energiforbruk og utslipp pr. tonn gods fraktet en km. Dieseldrevet jernbane kommer på plass nummer to når det gjelder energieffektivitet og utslipp, fulgt av store lastebiler på plass nummer tre. Per tonn transportert gods bruker fly mer enn 100 ganger mer energi enn elektrisk jernbane, slipper ut nærmere 50 ganger mer klimagasser enn dieseldrevet jernbane og 30 ganger mer enn lastebiler over 11 tonn. Til gjengjeld utgjorde ikke godstransportarbeidet med rutefly mer enn 5 prosent av totallasten med fly i 2004; 95 prosent av lasten var passasjerer.

Enkeltkorridorer har avvikende tall

Analysen av eksempelstrekninger for persontransport har tatt utgangspunkt i transportkorridorer som har et relativt høyt passasjerbelegg og er relativt enkle å drifte med kollektivtransport. Selv om energiforbruket avviker til dels betydelig fra landsgjennomsnittet, viser beregningene imidlertid det samme mønsteret i forhold til rangering av transportmidlene. På alle strekningene som er analysert, har elektrisk jernbane det minste energiforbruket og utslippet per passasjerkm, mens fly har det høyeste.

For samme eksempelstrekningen er det store forskjeller i tilbakelagt distanse for tog, bil, båt og fly. Distansen Oslo - Bergen er for eksempel mye lengre med buss og jernbane enn med fly. Dette medfører at det i analysen må legges relativt mer vekt på forbruket per tur enn forbruket per tilbakelagt km. Samtidig må en være klar over at forskjellige transportmidler har forskjellig behov for tilbringertjenester. Eksempelvis vil en flytur kreve transport hjemmefra til og fra flyplass, mens jernbane- og busstrafikk krever transport til og fra sentrum av bykjernen. Disse aspektene er imidlertid ikke tatt inn i beregningene.

På de korridorene der hurtigbåt ikke er et reelt alternativ, er det fly som har de høyeste utslippene av CO₂ -ekvivalenter per passasjertur. I korridoren Oslo - Bergen har fly 1,4 ganger så store utslipp som bil, ca 3,5 ganger så store som buss og 212 ganger så store som tog (basert på norsk elektrisitetsmiks).

Resultatene for eksempelstrekningene demonstrerer for øvrig at korte reiser er mer energikrevende per passasjerkilometer enn lange.

I analysen av eksempelstrekninger for godstransport, kommer jernbanen klart best ut når det gjelder energiforbruk og klimagassutslipp ved transport av gods. Sjøtransport er mer energieffektivt og gir lavere klimagassutslipp enn transport med lastebil, mens flytransport av gods igjen kommer dårligst ut. I forhold til bruk av båt eller bil gir fly henholdsvis 25 og 13 ganger høyere utslipp av klimagasser.

Les hele rapporten her.

For mer informasjon, kontakt Jun Elin Wiik Toutain, tlf. 21 09 43 09.

---