I 1990-årene har det vært en renessanse for kinobesøk i Europa, besøkstallene økte med 40 prosent fra 1990 til 1999. Denne trenden har fortsatt inn i det nye århundret, fra 1999 til 2000 økte kinobesøkene med nesten 5 prosent. Både i Norge og i EU er mer enn halvparten av nye filmer som vises på kinoene produsert i USA.

Liv Taule

I 2000 var det i EU-landene 850 millioner kinobesøk. Likevel er kinobesøket fortsatt langt under glansperioden på 1950-tallet. I EU-landene var kinobesøkene i 1955 på litt over 4 000 millioner. Antall kinobesøk sank gjennom hele perioden fra 1960 til 1990, bunnåret var i 1990 med 577 millioner besøk. Den samme trenden gjorde seg gjeldene i Norge med høyeste besøkstall i 1960, i underkant av 35 millioner kinobesøk. Norge var også litt "tregere" med å nå bunnivået, dette kom i 1992, da var antall kinobesøk bare om lag 9 millioner. Kinobesøkene i Norge per innbygger sank også radikalt, fra nesten 10 besøk per år per innbygger i 1951 til 2,2 besøk i 1992.

Norge hadde 11,6 millioner kinobesøk i 2000. Dette var en svak økning i forhold til 1999. Gjennom hele 1990-tallet har besøkstallene holdt seg på omtrent samme nivå i Norge, unntatt for 1992 da besøkstallene var rundt 9 millioner. Til sammenligning hadde Frankrike 166 millioner kinobesøk i 2000, mens USA hadde om lag 1 421 millioner kinobesøk.

Hver nordmann gikk i gjennomsnitt 2,6 ganger på kino i 2000. Gjennomsnittlig kinobesøk for en EU-borger var 2,3 i 2000. Spania (3,4) og Irland 3,3) hadde høyest besøkstall per innbygger. Utenfor EU hadde Island det høyeste gjennomsnittlige besøkstall på 5,6, mens USA hadde 5,2 kinobesøk per innbygger. Lavest kinobesøk blant landene i undersøkelsen hadde Japan, Finland, Hellas og Nederland med et gjennomsnitt på 1,1 og 1,4 per innbygger.

Både i Norge og i EU er mer enn halvparten av nye filmer som vises på kinoene produsert i USA. I 2000, som er de ferskeste EU-tallene, viser statistikken at i land som Finland, Hellas og Irland dominerer USA-produserte filmer med henholdsvis 62,70 og 73 prosent. Frankrike har lavest andel av filmer produsert i USA, til sammen 36 prosent av nye filmer i Frankrike var fra USA. Også i Spania, Belgia, Tyskland, Østerrike og Italia er andelen filmer fra USA under gjennomsnittet. Norge ligger på EU-gjennomsnittet med 53 prosent. Denne andelen filmer fra USA sto imidlertid for hele 74 prosent av spilleinntektene i EU.

16 prosent av de viste filmene i EU var nasjonale filmer og disse spiller en forholdsvis stor rolle i Frankrike, Italia og Storbritannia, hvor de utgjør henholdsvis 36, 26 og 21 prosent av de viste filmene. Men inntektene fra de nasjonale filmene utgjorde bare om lag en firedel av inntektene i disse landene. Norge har den laveste andelen av landene i Norden når det gjelder inntekt fra egenproduserte filmer, totalt 6 prosent kommer fra norske filmer. I Danmark ligger andelen på om lag 17 prosent, i Sverige på nesten 25 prosent og i Finland på 15 prosent. I USA kommer hele 93 prosent av inntektene fra egenproduserte filmer.

I Norge lå gjennomsnittlig billettpris i 2000 på om lag 52,5 kroner, dette tilsvarer 5,7 euro. I de 15 EU-landene var gjennomsnittlig billettpris på 5,2 euro og i USA på 5,8 euro. Av EU-landene hadde Sverige toppris på kinobilletten med 8,0 euro per billett. De fleste landene i Europa har nå lavere billettpris enn USA.

USA hadde høyest spilleinntekter fra kino i 2000 med 8 310 millioner euro og 30,3 euro per innbygger, mens Island lå høyest i spilleinntekter med 49,0 euro per innbygger. Til sammenligning hadde Norge spilleinntekter av filmer på om lag 608 millioner kroner i alt, og en gjennomsnittlig spilleinntekt per innbygger på 135,4 kroner. Disse tallene tilsvarer en samlet spilleinntekt på 67 millioner euro og 14,9 euro per innbygger.

EUROSTAT (2001): Cinema Statistics, Statistics in focus, THEME 4 - 2/2001.

Statistisk sentralbyrå (2000): Kulturstatistikk 1999.

Liv Taule er konsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk (liv.taule@ssb.no).