Med fortid i Verdensbanken og 50-60 reisedager i året leder Bjørn K. Wold en virksomhet som kanskje ikke så mange kjenner til. SSB yter faglig bistand i mange land i særlig det sørlige Afrika, i Palestina og Kina. Virksomheten kom nylig på nyhetskartet da israelske soldater brutalt invaderte, ødela og tømte det palestinske statistikkbyrået for sensitive data, innsamlet med norsk bistand.

Dag Ellingsen

Det begynte på 1960-tallet. Daværende SSB-direktør Petter Jacob Bjerve fikk et oppdrag i Pakistan, formidlet via Harvard-insituttet i USA. Det ferske landet skulle ha hjelp til makroøkonomisk statistikk og analyse, og den norske direktøren tok permisjon fra sin stilling i SSB. Seinere hadde Arne Øien og SSB-kolleger flere engasjementer i Portugal, Jamaica og Zimbabwe på 1970- og 1980-tallet. Øien var den gang i Finansdepartementet, og ble i tiåret etter direktør i Byrået. Deretter fulgte mange prosjekter rundt om i verden. Men det var først på midten av 1990-tallet, da sosiolog (og exam.oecon.) Bjørn K. Wold ble Byråansatt, at virksomheten for alvor ble satt i system.

- Jeg hadde lenge jobbet i Verdensbanken, med levekårsundersøkelser i Afrika som spesialfelt. Jeg bodde i Washington D.C. og kunne etter hvert tenke meg å flytte hjem. Vi hadde hyret inn SSB til en jobb i Zambia, så jeg kjente institusjonen og flere av dem som jobbet der. Jeg fikk Longvas støtte til en stilling, forteller Wold. Etter hvert har det utviklet seg til en liten seksjon med tre fulltids medarbeidere hjemme og et voksende antall ute.

Byråets bistand dreier seg ofte om klart definerte enkeltprosjekter. For eksempel har man lenge arbeidet i Kina med å bygge opp en pålitelig miljøstatistikk. Sør-Afrika kontaktet Norge med sikte på å bygge opp statistikk på likestillingsområdet, noe som har ført til et ganske langvarig engasjement.

I land som Sør-Afrika og Kina har kontakten mellom Norge og landene som får bistand skjedd gjennom kortere opphold på en til tre uker. SSB-folk har reist til mottakerland, og noen ganger har det kommet folk til Norge. Landene har hatt en fast ansvarlig kontaktperson i Norge, men ingen fast representant utstasjonert. Det har skjedd i noen av de største prosjektene.

To av de største bistandsprosjektene er og har vært arbeidet i Palestina og Mosambik. Sammen med Statistiska Centralbyrån i Sverige og noen andre byråer har Norge vært med i det man kaller institusjonssamarbeid. Formålet har vært å bygge opp et fullverdig nasjonalt statistikkbyrå. I disse landene har SSB hatt egne heltids kontaktpersoner til stede i bistandslandet. Den samme typen prosjekt er nå under oppbygging i det krigsherjede Angola.

- Denne typen prosjekter krever enda mer av våre konsulenter. For enkeltprosjektene har den statistikkfaglige kompetansen vært viktigst. Når vi skal være med å bygge opp byråer nærmest fra bunnen av, kreves det i tillegg mye administrativ kompetanse. For begge typer engasjementer må våre folk skaffe seg det vi kaller u-landskompetanse, sier Wold.

Utenlandsoppdragene skaffer SSB seg på forskjellige vis. Noen ganger henvender mottakerlandene seg til Norge, formelt gjennom den norske utenrikstjenesten, for å be om bistand. Slik gikk det for eksempel til da Sør-Afrika fikk assistanse til å bygge opp likestillingsstatistikk. I andre tilfeller blir større prosjekter utlyst, og Byrået leverer inn anbud på oppgaven i konkurranse med andre lands byråer. Dette var tilfellet i Mosambik, der SSB fikk jobben sammen med svenske SCB.

- Ofte er prosessene mer uformelle enn som så. Vi knytter uformelle kontakter på konferanser og seminarer rundt om i verden. Samarbeidet starter med at vi gjør noen mindre enkeltoppdrag som siden utvikler seg til noe mer, sier Wold. Han er også opptatt av det gode samarbeidet som etter hvert har utviklet seg mellom NORAD og SSB, der førstnevnte finansierer det institusjonelle samarbeid mellom SSB og byråene i mottakerlandene. NORAD har også satt oss i gang med å planlegge hvordan statistikksystemet kan dokumentere om ressurser til helse, utdanning osv. faktisk fører til bedre skoler og klinikker, bedret helse og utdanning og dermed bidrar til å redusere fattigdommen. I år skal vi teste ut opplegget i to av Norges samarbeidsland.

Som så mange andre offentlige og private virksomheter bedriver også vi i Byrået virksomhetsplanlegging, VP blant innvidde. Hver høst setter vi oss ned og tenker gjennom hva vi vil og bør gjøre neste år. Noen ivrige byråkrater forveksler VP med virkelighet. De jobber ikke i "Seksjon for internasjonal bistand". En lesning av denne seksjonens VP-dokumenter avslører raskt en verden og en virkelighet som ikke så lett lar seg planlegge. Krigen kan blusse opp i Angola, i Palestina skjer det alltid noe uventet.

Brå kast skjer også på Bjørn Wolds agenda. "Du må kapre ham god tid i forveien, han er ofte ute og reiser", var rådet jeg fikk før jeg skulle intervjue ham til denne spalten. Derfor sendte jeg e-post tre-fire uker i forveien og fikk vite at første halvdel av februar skulle tilbringes i Oslo, Norge. 4. februar så tingene litt annerledes ut: "Du, jeg reiser til Roma om to dager, og deretter er det en uke i Uganda." En time seinere ble intervjuet gjennomført.

For våre utenlandske kontakter er personen Bjørn Wold viktig. Det er ham de har møtt rundt om i verden, og det er han som må trå til og reise når nye prosjekter skal dras i gang. Slik som nå i Uganda.

- Det kan bli litt for mye av det gode av og til. Jeg vil også gjerne være faglig selv av og til. Jeg har fått laget rapporter om levekår i Zambia og Angola, og slikt skulle jeg gjerne gjøre mer av, sukker han.

- Vi hadde vel ikke vært aktuelle samarbeidspartnere hvis vi ikke hadde holdt en høy faglig standard?

- Jo, det ligger vel noe der, sier Bjørn Wold beskjedent, og avslører deretter at han har tilegnet seg en viktig del av Byråkulturen til tross for beskjeden SSB-fartstid til seksjonsleder å være: - Men noen ganger er det mange heldige sammentreff som gjør at vi får oppdrag. Det gjelds ofte å være på rett sted til rett tid.

Det svenske SCB er størst i verden på bistandssamarbeid, og har jobbet systematisk med dette i to tiår. Statistics Canada er en annen stor aktør, med mange engasjementer i Kina og stater som tidligere tilhørte Sovjet-Unionen. I flere prosjekter jobber svenske og norske statistikere sammen, for eksempel i Mosambik. At Statistics Canada er til stede mange steder i tidligere Sovjet-Unionen er også et eksempel på hvor viktige personkontakter er. To av de tidligere sjefene i Statistic Canada var selv immigranter fra Østblokklandene og var ivrige etter å knytte kontakter østover etter at jernteppet falt.

Her må vi også skyte inn at vi er i godt selskap når vi nå ekspanderer vår internasjonale bistand. De svenske og kanadiske byråene er regnet for å være i det absolutte internasjonale tetskiktet.

Under den meget opphetede situasjonen i Israel og Palestina i desember i fjor kom sjokkmeldingen: Israelske soldater hadde midt på natten gått med brutal makt inn i bygningene til det palestinske statistikkbyrået PSCB. Stedet ble brutalt endevendt, medarbeidere slått og torturert før soldatene kunne returnere med store mengder sensitive data. Databaser bygget opp med norsk bistand.

Dette medførte en meget skarp note fra SSB-direktør Longva, og Bjørn Wold er også rystet over det som skjedde.

- Jeg hadde ikke trodd at jødiske soldater skulle finne på å gå på jakt etter lister med sensitive opplysninger om sine motstandere. Ser de ikke parallellene til hva som skjedde under annen verdenskrig, undrer han.

Israelerne sitter allerede på folkeregisterdata fra Palestina, det var en del av Oslo-avtalen at de to registrene skulle speile hverandre. Nå har de imidler-tid muligheten til å benytte seg av data fra folketellingen. Disse dataene kan nyttes i israelernes bosettingspolitikk. Mange palestinere er i folkere-gisteret registrert som bosatte i Øst-Jerusalem, et sted der israelerne arbeider systematisk for å få ut palestinerne. I folketellingen vil det gå fram hvilke av de registrert bosatte i Øst-Jerusalem som faktisk kan bo andre steder, noe Israel kan bruke for å holde dem borte fra å vende tilbake til Øst-Jerusalem.

- Byråfolk reiser ofte ned som nøytrale i konflikten mellom Israel og Palestina og med den positive holdningen til Israel som mange av oss er flasket opp med. Så kommer de hjem med betydelig skepsis til Israels framferd. De har sett hvordan Israel praktiserer forskjellen i eiendomsrett mellom jøder og palestinere, og også for eksempel retten til å bygge på sin egen eiendom er forskjellig. En daglig og helt uforutsigbar opplevelse for mange er også grensepasseringene ut og inn av Israel. Vi blir ofte slått av at kontrollen kan være vel så nitid i fredelige som i ustabile perioder. Men uforutsigbarhet kan vel også være en militær strategi, spør Bjørn Wold.

- Viser ikke erfaringene fra Israel at vi risikerer å være med på å yte bistand til innhenting av sensitive data som siden kan bli utnyttet av udemokratiske makthavere?

- Erfaringene fra Israel er de første negative vi har. Mye av problemene kan løses ved kryptering av data slik at ikke opplysningene kan knyttes til konkrete personer. Vi har imidlertid sett fra tidligere Jugoslavia at serbokroaterne systematisk luket ut bosniere fra folkeregisteret i områder hvor serberne ikke ønsket å ha dem. Dermed ble det vanskelig for bosnierne å kunne gjøre krav på å få vende tilbake til sine gamle eiendommer, forteller Wold.

- Å yte bistand til fattige land ved å sende norske statistikere, er ikke det en litt luksuriøs form for hjelp? Kunne ikke andre typer hjelp vært bedre anvendte penger?

- Jeg ser på statistikk som en hjelp til å bygge demokrati, for å bruke litt store ord. Et land som ikke har oversikt over hvordan for eksempel ressursene brukes og er fordelt, gir færre muligheter for borgerne til å få innsyn. Gode økonomiske modeller som viser hva som skjer når ressursene blir brukt på forskjellige måter er også et viktig instrument for de styrende som vil bruke knappe ressurser, sier Wold.

SSB legger da også vekt på å oppmuntre bistandslandene til å bygge statistikkbyråer som er mest mulig uavhengige av de regjerende regjeringer, slik modellen er i Norge. Bare slik kan statistikkbyrået bli et fullverdig demokratisk korrektiv.

Å jobbe i u-land innebærer ofte å måtte forholde seg til det uventede. Bjørn Wold forteller om ankomster seint på kvelden i et fremmed land uten landets egen valuta og uten noe sted å bo, situasjoner hvor blandingen av improvisasjon og flaks er avgjørende. I noen afrikanske land har også snodige regler gjort det svært billig å fly. Det betyr at flyet også er billigste og smarteste reisemåte for kvinnene som utnytter store prisforskjeller mellom naboland og skal på markedet med sine importerte produkter. Du risikerer altså å havne på et fly fylt til trengsel med grønnsaker, samt kyllinger på hattehyllene. Ikke akkurat SAS eller Braathens!

-Jeg har også vært med på avganger der vi har vært flere passasjerer enn flyseter. Problemet har vært løst etter førstemann til mølla-prinsippet: Alle starter på likt, slenger sin bagasje om bord i flyet, og løper inn for å sikre seg seter. De som truer seg ned to i ett sete får være med, passasjerer i midtgangen blir heldigvis kastet ut, forteller Wold.

Noen sider ved afrikansk virkelighet har også klar betydning for statistikk-virksomheten. I mange afrikanske land er en stilling i det offentlige så dårlig lønnet at de fleste tvinges til å ha betydelige virksomheter på si for å få en anstendig inntekt. Wold forteller om statistikere med en drosjebil eller en bar på si. Drosjebilen ble gjerne kjørt av en i familien til daglig, men skulle den repareres måtte statistikeren trå til.

- Vi oppdaget at det ble viktig bistandsarbeid å begynne med å heve lønnsnivået slik at folk fikk en inntekt som gjorde at de kunne konsentrere seg om jobben i statistikkbyrået.

- Jeg skulle til Zambia for å holde kurs, og mente jeg hadde tenkt på alt, absolutt alt. Men på den siste dagen av kurset kom et ufravikelig krav: Vi må ha diplomer!

- Til å henge på veggen?

- Det også antar jeg, men særlig til CV-en. Kurs kan gi forfremmelse, og forfremmelser er viktige i et system med lave lønninger. Det lave lønnsnivået skaper også et uheldig hierarki der alle må bli ledere for å få en anstendig lønn, sier Bjørn Wold.

Dag Ellingsen er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk, og redaktør av Samfunnsspeilet (dae@ssb.no).