Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG)

LOGG 2007 – en stor undersøkelse om livsløp, generasjon og kjønn

Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) er en av de største og mest kompliserte intervjuundersøkelsene som er gjennomført i Norge. En viktig bakgrunn for studien er demografiske endringer som lavere barnetall og økende andel eldre. Studien gir også et vell av opplysninger av stor verdi for norsk samfunnsforskning. LOGG består av to store studier som er slått sammen, og har både en norsk og en internasjonal bakgrunn.

Helge Brunborg, Britt Slagsvold og Trude Lappegård

Langsiktige demografiske og sosiale endringer gir store utfordringer for sosialpolitikken. Endringene vil virke sammen og på hverandre – som regel på svært komplekse måter. Et viktig formål med studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) er å få bedre innsikt i konsekvensene av slike endringer og i de mekanismer som former dem, for dermed å gi bedre bakgrunn for å møte morgendagens sosialpolitiske utfordringer. Blant spørsmål undersøkelsen kan bidra til å belyse, er:

• Er det mulig å forhindre ytterligere nedgang i fruktbarheten og stimulere unge til familiedanning, større barnekull og dermed på sikt å få en mer balansert befolkningsutvikling?
• Hvordan er det mulig å motvirke pensjonering og legge til rette for en mer varig inkludering i arbeidslivet?
• Hvilken betydning har leve- og helsevaner for helsesvikt og pleiebehov i eldre år?
• Hvilke forhold bidrar til flytting, og hvilke forhold påvirker flyttemønstre?

Redusert fruktbarhet, økt levealder, endret familiestruktur, økt utdanning og endrede kjønnsroller har betydning for når vi velger å pensjonere oss, for vår helse, for utveksling av omsorg, valg av bosted og flyttemønster. Tilnærmingen i LOGG er å samle informasjon om individer, med særlig vekt på sentrale overganger i ulike faser av livet: flytting fra foreldrehjemmet, overgangen fra utdanning til arbeidsliv, fra singelstatus til samliv og eventuelt ut av samliv, fra barnløshet til foreldreskap, fra yrkesaktivitet til pensjonering, fra uavhengighet til helsesvikt og omsorgsbehov. I hver av disse fasene kan individer oppleve problemer som medfører behov for velferdspolitiske tiltak.

LOGG – to studier slått sammen

LOGG er i utgangspunktet satt sammen av to store studier. Den ene studien er den internasjonale undersøkelsen om generasjon og likestilling, Generations and Gender Survey (GGS), som er en del av FNs forskningsprogram om generasjon og likestilling, Generations and Gender Programme (GGP), og den andre er den norske studien Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Temaer og intervjuspørsmål i LOGG er hentet fra begge studiene. Dette gir store muligheter for analyser og sammenlikninger, både internasjonalt, regionalt og over tid på individnivå.

Det internasjonale Generations and Gender Programme

GGP er et internasjonalt program for gjennomføring av sammenliknbare intervjuer og annen datainnsamling i en rekke land, hovedsakelig i Europa. Intervjuene er planlagt som en såkalt longitudinell undersøkelse, det vil si at de samme personene spørres flere ganger. Programmet ble initiert og organisert av FNs befolkningsenhet i Genève (PAU, UNECE – United Nations Economic Commission for Europe), men koordineringen er nå i ferd med å overføres til det nederlandske forskningsinstituttet NIDI i Haag. Statistisk sentralbyrå (SSB) har deltatt i planlegging og gjennomføringen av GGP (se tekstboks).

Undersøkelsen ble satt i gang fordi det var et ønske om å samle inn og analysere de samme opplysningene i så mange europeiske land som mulig. Dette vil gi en bedre forståelse av de demografiske endringene som Europa gjennomgår, slik som færre og senere fødsler og oppløste familier på grunn av skilsmisser. Den økende andel eldre i befolkningen er en spesielt stor utfordring, blant annet med tanke på omsorgsbehovet.

Figur 1. Deltakelse i Generations and Gender Programme

Disse prosessene er både et resultat av og en utfordring til likestilling mellom kvinner og menn. Dessuten er kontakten mellom generasjonene viktig i en befolkning med færre barn og flere besteforeldre (UNECE 2000, 2007). GGP oppsto i kjølvannet av Family and Fertility Surveys (FFS), som var et europeisk samarbeidsprogram på 1990-tallet (http://www.unece.org/pau/ffs/ffs.htm), der også Norge deltok.

Ved utgangen av 2008 hadde om lag 20 land gjennomført intervjuundersøkelsen Generations and Gender Survey (GGS), en GGS-liknende undersøkelse, eller var i ferd med å gjøre dette en eller flere ganger. Blant disse er, i kronologisk rekkefølge: Ungarn, Bulgaria, Russland, Italia, Nederland, Japan, Tyskland, Frankrike, Tsjekkia, Georgia, Litauen, Australia, Romania, Estland, Norge, Belgia, Østerrike, Polen, Slovenia, Slovakia og Canada.

I GGS trekkes det et representativt utvalg av kvinner og menn i aldersgruppen 18-79 år. Det er meningen at det skal gjennomføres tre intervjuer av de samme personene med om lag tre års mellomrom, det vil si at det er en såkalt panel- eller longitudinell undersøkelse. Dataene vil være av stor verdi allerede i første runde, men en oppfølging over tid vil øke verdien ytterligere.

Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon

Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon, som er kalt NorLAG, er en stor norsk longitudinell studie initiert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Formålet med NorLAG er å gi økt kunnskap om variasjon og endring i sosial deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livet ved å studere atferd og overganger på sentrale livsområder.

Første runde av datainnsamlingen ble gjennomført i 2002-2003 med intervju av 5 559 personer i alderen 40-79 år (Holmøy 2004). De samme personene inngår i datainnsamlingen for den samlede norske og internasjonale studien LOGG og utgjør andre runde av NorLAG. Utvalget i denne studien er trukket fra 30 ulike lokalmiljøer i fire regioner i Norge (Agder, Oslo og Akershus, Nord-Trøndelag og Troms). Den lokale forankringen gjør det mulig å integrere individdata fra intervju og spørreskjema med lokalkunnskap om kommunene. Det longitudinelle designet, der de samme personene følges over tid med gjentatte intervjuer, gjør det mulig å undersøke aldring og rolleoverganger som prosesser som utvikler seg over tid (http://norlag.nova.no).

Rikt grunnlag for analyser

Med forankring i disse to studiene (GGP og NorLAG) gir LOGG data på mange felt, for de samme individene over tid og for mange land. Det gir også mulighet for å belyse et bredt spekter av forhold som påvirker atferd og valg, og bakgrunn for å forstå konsekvensene av disse. Ikke minst åpner LOGG for sammenliknende analyser langs mange dimensjoner, blant annet mellom land, regioner og kommuner i Norge, generasjoner, aldersgrupper, kjønns- og utdanningsgrupper. Endringer over tid vil også kunne studeres.

Den demografiske utviklingen er et resultat av historiske, institusjonelle, økonomiske og kulturelle forhold, men også enkeltmenneskers handlinger og valg. I LOGG henter vi først og fremst informasjon om befolkningens, det vil si individenes, bakgrunn, verdier, intensjoner og atferd. Det er summen av individenes handlinger som resulterer i lave fødselstall, en avtakende og aldrende befolkning, tidlig pensjonering og økte pensjonsutgifter.

Individenes atferd er imidlertid også styrt av sosiale rammer, og demografiske endringer må derfor ses i sammenheng med de muligheter og begrensninger som sosialpolitikken setter for befolkningen. Gjennom den kontekstuelle databasen i GGP kan vi hente informasjon om trygde-, pensjons- og omsorgsordninger, slik at Norge kan sammenliknes med andre land som er med i GGP.

LOGG har både teoretiske og praktiske ambisjoner og tar sikte på å frambringe kunnskap som er relevant for å utvikle en framtidsrettet politikk på områdene som studeres. En nærmere presentasjon av problemstillingene og analysemulighetene til dataene fra LOGG er gitt av Lappegård og Slagsvold (2007a, 2007b).

Norge først ute i Norden

I GGP-sammenheng er Norge interessant av flere grunner. De nordiske landene beskrives gjerne som pionerer i moderne demografisk atferd, det vil si utsatte fødsler og ekteskap, inngåelse av samboerskap med mer (van de Kaa 1987; Surkyn og Lesthaeghe 2004). Foreløpig er Norge det eneste nordiske landet som har gjennomført undersøkelsen. Hvis andre nordiske land deltar, vil vi kunne gjøre spennende sammenlikninger mellom land med relativt like velferdsordninger.

De nordiske landene er også ledende i organisering og bruk av data fra såkalt administrative registre, som utnyttes flittig i statistikk, analyse og forskning. Dette har blant annet medført at vi ikke trenger å spørre personene i intervjuundersøkelser om alder, ekteskapelig status, barnetall, utdanning, inntekt og liknende. På den annen side er det selvsagt mange variabler som ikke finnes i noen registre, blant annet alt som har med holdninger, preferanser og planer å gjøre, og heller ikke data om den subjektive opplevelsen av tilfredshet og depresjon, forhold til partner og foreldre, med mer. Det er derfor stor interesse for å se hvordan data fra så ulike kilder som registre og intervjuer kan kombineres.

Hvordan samler vi inn data?

LOGG henter informasjon om individer gjennom tre kilder: telefonintervju, spørreskjema sendt i posten og registre. Databasen blir kompleks fordi to studier er slått sammen. Det er blant annet brukt noe ulike utvalgskriterier, noe ulike aldersgrupper og longitudinelle data for en del av utvalget og for en del av temaene. Dette gir imidlertid rike muligheter for analyser.

Telefonintervjuene begynte i januar 2007 og ble avsluttet i september 2008. Atten prosent av intervjuene ble gjort i 2008. Svarene ble tastet rett inn i en database av intervjuerne (såkalt CATI, computer-assisted telephone interview). Gjennomsnittlig intervjutid var 43 minutter for hele utvalget. Intervjutiden varierte imidlertid sterkt med hvor mange demografiske «begivenheter» som fødsler, giftermål, skilsmisser med mer personene hadde opplevd. Intervjutiden var kortest for personer under 20 år, gjennomsnittlig 33 minutter, mens den var lengst for personer mellom 50-59, gjennomsnittlig 47 minutter. I sistnevnte gruppe vil det være en del som både har egne barn, barnebarn og foreldre i live, som medførte en rekke spørsmål.

Utvalget for intervjuene - et komplisert forarbeid

Størrelsen på det samlede utvalget ble bestemt av flere forhold:

Figur 2. Utvalgene1 i NorLAG-1, NorLAG-2 og LOGG 2007

• For det første skulle det samlede utvalget være så stort at meningsfulle analyser kunne gjøres.
• For det andre måtte tilstrekkelig mange være igjen i tredje runde av LOGG, siden tankegangen bak GGP er at intervjuene skal gjennomføres tre ganger med om lag tre år mellom hver runde (Vikat mfl. 2007). Det er anslått at det trengs et utvalg på minst 8 000 i tredje runde, noe som medfører rundt 16 000 i første runde med rimelige forutsetninger om frafall (Simard og Franklin 2005).
• For det tredje skulle de som var trukket ut til første runde av NorLAG, intervjues igjen. I tillegg ble disse supplert med et lite utvalg for å kompensere for personer som var døde eller hadde utvandret siden 2002-2003.
• For det fjerde ble det trukket et tilleggsutvalg til NorLAg av personer under 40 år for at også yngre personers, ikke bare eldres, atferd og holdninger skal kunne studeres i NorLAG-områdene.
• For det femte skulle utvalget i landet for øvrig være stort nok til at vi samlet ville få et landsrepresentativt utvalg. De tretti kommunene/bydelene i NorLAG er ikke representative for hele landet, selv om intervjupersonene i disse er trukket tilfeldig. Disse lokalområdene er overrepresentert i totalutvalget for å redusere behovet for et stort utvalg utenfor NorLAG-områdene. Personene i NorLAG antas å være representative for en større region, for eksempel landsdelen.

Disse hensynene førte til et svært stort utvalg på hele 25 937 personer. Figur 1 gir en oversikt over de ulike utvalgsstørrelsene i LOGG 2007.

Utvalget ble trukket på grunnlag av landsdel, kommunenes sentralitet (se tekstboks), kjønn og aldersgruppe (18-39, 40-44 og 45-79 år). Å lage utvalget av dem som skulle intervjues, var svært komplisert, da det både skulle bestå av de personer som var med i NorLAG-1 i 2002-2003, av nye personer som var trukket ut i de 30 NorLAG-kommunene og bydelene samt av et representativt utvalg for resten av landet.

De eldste i NorLAG-1 var 75-79 år, og de gjenlevende av disse var altså 80-84 år i 2007-2008. Disse ble kontaktet for nye intervjuer i NorLAG-2. Det ble imidlertid ikke trukket noe nytt utvalg av personer over 79 år til LOGG, blant annet på grunn av de høye kostnadene med å intervjue så gamle personer, ofte med behov for besøksintervjuer.

Over 15 000 ble intervjuet

For 3 794 av de personene som deltok i NorLAGs første runde, har vi nå data for to tidspunkt. Dessuten ble frafallet i det opprinnelige utvalget kontaktet igjen, og intervju ble gjennomført med i alt 1 331 av disse.

Av det samlede utvalget på 25 937 fullførte 15 140 personer 18 år og over telefonintervjuet, mens 512 personer var flyttet fra landet eller døde etter at de ble trukket ut, og før de ble kontaktet. Dette gir en svarprosent på 59,6. Svarprosenten var lavest for de yngste (under 40 år) og de eldste (over 60 år), men av ulike grunner. De unge var det vanskeligere å få kontakt med, mens de eldste oftere ikke ville la seg intervjue, særlig ikke eldre kvinner.

Av de som fullførte telefonintervjuet, ble skjemaet fylt ut og returnert i posten av 10 956 personer (per 15. januar 2009), det vil si 72,4 prosent. Dette betyr at vi har opplysninger fra både telefonintervju og spørreskjema for om lag 43,2 prosent av bruttoutvalget. Denne svarprosenten er relativt lav, og varierer med alder, kjønn, landsdel, utdanning og liknende. Det er derfor nødvendig å vekte tallene for å få mest mulig landsrepresentative resultater; det vil si at det tas hensyn til at i noen grupper er det trukket og intervjuet større andeler av befolkningen enn i andre grupper.

Datainnsamlingen vil bli dokumentert av Lagerstrøm (2009).

Registre bidro med verdifulle data

Registerdata har vært en viktig del av datainnsamlingen i LOGG. Disse har vært brukt på flere ulike måter. For det første gjorde registerdata det mulig å identifisere personer som intervjupersonene bor sammen med, og andre nære slektninger som foreldre, barn og barnebarn, enten de bor sammen med intervjupersonen eller ikke (anonymisert i etterkant).

Dessuten medførte registeropplysningene at vi kunne sløyfe en del spørsmål. Dette gjelder blant annet informasjon om utdanning, inntekt, bosted og sivilstand. Vi kunne også bygge på registre for å lage nye variabler, som å beregne reisetid og avstand mellom bostedene til identifiserte familiemedlemmer på grunnlag av geografiske data om boligadresser.

Bruk av registerdata vil siden gjøre det mulig å sammenlikne ønsker/intensjoner med faktisk atferd,for eksempel å få et barn innen tre år.

Finansiering og organisering av LOGG