Høyest inntekt på Vindern - lavest på Grünerløkka

Det er store inntektsforskjeller blant barnefamiliene i Oslo. Barnefamilier bosatt i Oslo indre øst har betraktelig lavere inntekt enn tilsvarende familier på vestkanten. En tobarnsfamilie på Vindern har eksempelvis i gjennomsnitt mer enn tre ganger så høy inntekt etter skatt som en tilsvarende familie på Grünerløkka-Sofienberg. De bydelene der inntektsnivået er høyest, er også de bydelene der inntektsfordelingen er mest skjev. Størst inntektsulikhet finner vi på Bygdøy-Frogner, mens barnefamilier på Manglerud har den jevneste inntektsfordelingen.

Mads Ivar Kirkeberg

I 1995 hadde norske tobarnsfamilier en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 343 000 kroner. Gjennomsnittet for tobarnsfamilier i Oslo var 404 000 kroner eller om lag 18 prosent høyere, men det er store forskjeller mellom barnefamilienes økonomiske ressurser i Oslo. Av de 26 bydelene ligger 12 bydeler under landsgjennomsnittet, mens 18 bydeler ligger under gjennomsnittet for Oslo samlet. Verst stilt er bydelene i Oslo indre øst (omfatter Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo) samt Romsås. I alle disse fire bydelene ligger gjennomsnittlig inntekt godt under 300 000 kroner. Barnefamilier på Grünerløkka-Sofienberg har de laveste inntektene med et gjennomsnitt på 243 000 kroner eller kun 60 prosent av gjennomsnittlig inntekt i Oslo. I den andre enden av inntektsskalaen finner vi bydeler på Oslo vestkant: Vindern, Bygdøy-Frogner og Ullern. Høyest inntekt har tobarnsfamiliene på Vindern med en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 788 000 kroner, mer enn tre ganger så høy inntekt som tobarnsfamiliene på Grünerløkka.

Forskjellene i familieinntekt mellom bydelene skyldes først og fremst ulikheter i yrkesinntekt. Yrkesinntekt er summen av lønnsinntekt og netto næringsinntekt fra selvstendig virksomhet. Det er flere årsaker til de store forskjellene i yrkesinntekt mellom bydelene. Ser vi på antall registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak i prosent av befolkningen 25-66 år, ligger de tre bydelene i Oslo indre øst "på topp". I Gamle Oslo, Grünerløkka-Sofienberg og Sagene-Torshov var henholdsvis 10,5, 9,8 og 6,5 prosent helt uten jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i 1996. Lavest ledighetstall har Vindern og Ullern med 2,0 og 2,3 prosent . Forskjeller i utdanningsnivå kan nok også være med på å forklare de store inntektsforskjellene. Ser vi på andelen tobarnsfamilier hvor foreldrene har høyere utdanning, finner vi det samme mønsteret. I fire av fem tobarnsfamilier på Vindern, Sogn, Røa og Ullern har enten mannen, kvinnen eller begge to høyere utdanning, det vil si utdanning på universitets- eller høgskolenivå. På Grünerløkka-Sofienberg eller i Gamle Oslo har ikke mer enn hver tredje tobarnsfamilie så høy utdanning. Flere andre undersøkelser påpeker også at vi finner de dårligste levekårene i Oslo indre øst.

Yrkesaktivitet har stor betydning for barnefamiliers inntektsnivå. Større yrkesaktivitet blant kvinner har ført til at éninntektsfamiliene har sakket akterut inntektsmessig. I bydelene Grefsen-Kjelsås, Nordstrand, Ekeberg-Bekkelaget og Manglerud har om lag 80 prosent av tobarnsfamiliene to inntekter. Færrest toinntektsfamilier finner vi på Grünerløkka-Sofienberg og i Gamle Oslo. Her har kun 40 prosent av tobarnsfamiliene begge foreldrene i inntektsgivende arbeid. Oslo indre øst skiller seg også ut når vi ser på andelen av familiene hvor ingen av foreldrene er yrkestilknyttet. I én av fire tobarnsfamilier på Grünerløkka-Sofienberg og i Gamle Oslo har verken mannen eller kvinnen inntektsgivende arbeid. Et annet forhold som også er med på å forklare det lave antallet toinntektsfamilier i Oslo indre øst, er den høye andelen innvandrerfamilier som er bosatt i disse bydelene. At både mann og kvinne har lønnet arbeid, er mer uvanlig innenfor enkelte innvandrergrupper.

Litt interessant er det å se at på Bygdøy-Frogner og på Uranienborg-Majorstua, hvor tobarnsfamiliene har høye gjennomsnittlige yrkesinntekter, er andelen toinntektsfamilier blant de laveste i Oslo. Forklaringen ligger trolig i et generelt høyt lønnsnivå blant fedrene i disse familiene. Mens forskjellene i gjennomsnittlig yrkesinntekt er relativt høy mellom mennene på Oslo øst- og vestkant, er det betraktelig mindre forskjell i kvinnenes yrkesinntekter. Riktignok har kvinnene på Vindern, Ullern og Røa relativt høye yrkesinntekter sammenlignet med gjennomsnittet i Oslo, men ser vi bort fra Gamle Oslo og Grünerløkka-Sofienberg, er det ikke så store forskjeller mellom kvinners yrkesinntekt på øst- og vestkanten.

De aller fleste barnefamilier befinner seg i en fase av livet der det ikke er lett å spare, og kapitalinntektene har derfor liten betydning for familiens samlede inntekt (Epland og Erstad 1997). For landet sett under ett mottok tobarnsfamiliene vel 22000 kroner i gjennomsnittlige kapitalinntekter i 1995. Oslo skiller seg her klart ut fra resten av landet med et gjennomsnitt på 53000 kroner, men det er betydelige forskjeller mellom de enkelte bydeler. Igjen er det tobarnsfamiliene på Vindern og Bygdøy-Frogner som stiller i en klasse for seg. Gjennomsnittlig kapitalinntekt i disse familiene var henholdsvis 333 000 og 257 000 kroner. Tobarnsfamiliene i Oslo indre øst kommer også her dårligst ut. Gjennomsnittlig kapitalinntekt overstiger ikke 10000 kroner for disse familiene, ei heller for tobarnsfamiliene på Lambertseter, Manglerud, Helsfyr-Sinsen, Stovner, Romsås og Grorud.

I gjennomsnitt mottok tobarnsfamiliene i Oslo 41 000 kroner i overføringer i 1995. Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet på 38 000 kroner. De tre bydelene i Oslo indre øst får mest i overføringer fra det offentlige, ved at tobarnsfamiliene i disse bydelene mottar langt mer i økonomisk sosialhjelp enn hva som er tilfellet i andre bydeler. Familiene i Gamle Oslo fikk for eksempel 65 000 kroner i gjennomsnittlige overføringer i 1995, og av dette utgjør sosialhjelpen mer enn en tredel.

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt øker i alle bydeler når tobarnsfamiliene med innvandrerbakgrunn utelates. Klart størst er økningen i de tre bydelene i Oslo indre øst. På Grünerløkka og i Gamle Oslo øker gjennomsnittlig inntekt etter skatt med mer enn 30 prosent når tobarnsfamiliene med innvandrerbakgrunn ikke tas med. På Vindern er den tilsvarende økningen i gjennomsnittlig inntekt etter skatt på kun 2 prosent.

Gjennomsnittstallene har vist at inntektsnivået er høyest for tobarnsfamiliene på Oslo vestkant og lavest i Oslo indre øst. Gjennomsnittstall sier imidlertid ingenting om hvordan fordelingen av inntekt er, om det for eksempel er noen få familier med svært høye inntekter som drar gjennomsnittet opp, mens resten av familiene har en mer beskjeden inntekt. For landet totalt har kun 6,1 prosent av tobarnsfamiliene en inntekt etter skatt på over en halv million kroner sammenlignet med hele 14,6 prosent i Oslo. Men også mange tobarnsfamilier i Oslo har en svært lav familieinntekt; 10,2 prosent har en inntekt på under 200 000 kroner. I landet sett under ett var det 7 prosent av tobarnsfamiliene som befant seg på dette inntektstrinnet.

Det er flest rike familier på Vindern. Her har nær halvparten av tobarnsfamiliene en samlet inntekt etter skatt på over en halv million kroner. Også Ullern og Bygdøy har svært mange familier med høye inntekter. Likeledes ser vi at Oslo indre øst er klart overrepresentert på det laveste inntektstrinnet. Hele 40,1 prosent av tobarnsfamiliene på Grünerløkka-Sofienberg har en familieinntekt på under 200 000 kroner. Tobarnsfamiliene i Gamle Oslo følger ikke langt etter med en andel på 37,8 prosent.

Hvis vi ser på Oslo under ett, så har den rikeste tidelen av tobarnsfamiliene mer enn sju ganger så høy inntekt som de 10 prosent fattigste. For landet totalt er det tilsvarende forholdstallet i underkant av fire. Men det er når vi går ned på den enkelte bydel i Oslo at de virkelig store inntektsforskjellene viser seg. De bydelene hvor inntektsnivået er høyest, er også de bydelene hvor inntektsfordelingen er mest skjev. Den mest skjeve fordelingen finner vi på Bygdøy-Frogner. I denne bydelen har den rikeste tidelen av tobarnsfamiliene hele 23 ganger høyere inntekt etter skatt enn den fattigste tidelen. De 10 prosent rikeste på Bygdøy-Frogner har 2 704 000 kroner i gjennomsnittlig inntekt etter skatt sammenlignet med 117 500 kroner blant de 10 prosent fattigste. Det er likevel tobarnsfamiliene i tidelen med høyest inntekt på Vindern som har høyest gjennomsnittlig inntekt. Den øverste tidelen i denne bydelen har hele 3,4 millioner kroner i gjennomsnittlig inntekt etter skatt. Dette er drøye 15 ganger høyere inntekt enn tobarnsfamiliene i tidelen med lavest inntekt på Vindern.

Vi ser ellers at inntekten også er relativt ujevnt fordelt i de to bydelene som har skilt seg ut ved å ha en svært lav gjennomsnittlig inntekt; Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo. De 10 prosent rikeste tobarnsfamiliene på Grünerløkka har mer enn seks ganger så høy inntekt som de 10 prosent fattigste. De 10 prosent fattigste på Grünerløkka-Sofienberg har kun en gjennomsnittlig inntekt på 68 000 kroner. De 10 prosent rikeste tobarnsfamiliene på Vindern har med andre ord en gjennomsnittlig inntekt etter skatt som er 50 ganger høyere enn de fattigste tobarnsfamiliene på Grünerløkka. Manglerud er den bydelen hvor inntekten er jevnest fordelt. Her har den rikeste tidelen tre ganger høyere inntekt etter skatt enn de 10 prosentene med lavest inntekt.

Figur 6: Bydelskart med gjennomsnittlig inntekt etter skatt. 1995

Figur 7: Gjennomsnittlig yrkesinntekt. 1995

Figur 8: Gjennomsnittlig kapitalinntekt. 1995

Figur 9: Gjennomsnittlige overføringer. 1995

Figur 10: Gjennomsnittlig inntekt etter skatt med og uten innvandrerfamilier. 1995

Tabeller

* Tabell 2-1: Inntektsregnskap for ektepar og samboerpar med to barn under 17 år. Hele landet og Oslo med bydeler. Hovedposter. Gjennomsnitt og median i kroner. 1995

* Tabell 2-2: Andelen ektepar og samboerpar med to barn under 17 år, etter antall yrkestilknyttede foreldre. Hele landet og Oslo med by-deler. Sortert etter andelen med to yrkestilknyttede. 1995. Prosent

* Tabell 2-3: Gjennomsnittlig yrkesinntekt for mann og kvinne i ektepar og samboerpar med to barn under 17 år. Hele landet og Oslo med bydeler. Sortert etter kvinnens inntekt. 1995. Kroner

* Tabell 2-4: Andelen ektepar og samboerpar med to barn under 17 år, etter ulike inntektstrinn. Inntekt etter skatt. Hele landet og Oslo med bydeler.1995. Posent

* Tabell 2-5: Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for desilgruppe 1 og 10. Ektepar og samboerpar med to barn under 17 år. 1995. Kroner. Omfatter ikke familier med negativ inntekt etter skatt. Hele landet og Oslo med bydeler. Sortert etter største forskjell mellom fattigste og rikeste tidel av familiene i hver bydel

Mads Ivar Kirkeberg (mik@ssb.no) er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 4, 1997