Forskjellene øker og minker

De rikeste blir sakte men sikkert litt rikere, mens de fattigste får en stadig mindre del av inntektskaka. Vi ser klare tendenser til økende ulikhet i fordelingen av formue. Kvinners arbeidsdeltakelse likner mer og mer på menns, både i sysselsettingsnivå, arbeidstid og arbeidsløshet. Dette er tendenser som blir klarere etter som vi passerer midten av 1990-årene. Unge kvinners sterke posisjon på utdanningsmarkedet kan tyde på at tendensen til reduserte kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet vil vedvare.

Noen sider ved det norske samfunn endrer seg svært sakte, dette gjelder kanskje særlig befolkningsutviklingen. På andre felter skjer utviklingen raskere, for eksempel innen temafeltene inntekt, utdanning og arbeid. Derfor vil vi innledningsvis bruke mest plass på utviklingen på disse områdene.

Gode tider
Norge er inne i en periode med økonomisk høykonjunktur. Det gir seg utslag i reduksjon i arbeidsløsheten, og i 1996 ser vi at også de langtidslediges antall synker. Færre mottar sosialhjelp, og den disponible inntekten øker sterkt. Vi får råd til å bruke stadig mer av pengene på annet enn mat og bolig, for eksempel brukes de til bilkjøp. Biltrafikken øker, og med den forurensingen. Alkoholforbruket har vi også råd til å øke. Den økende etterspørselen etter arbeidskraft gjør at flere flytter på seg. Som under forrige høykonjunktur setter vi av mindre tid til teater og operabesøk. Kriminaliteten viser på nytt en økende tendens, men her har det skjedd endringer i registreringen som gir grunnlag for skepsis til om økningen er reell.

Inntektsforskjellene som øker
Samtidig ser vi tendenser til at den økonomiske framgangen ledsages av økende forskjeller mellom folk. Den rikeste tidelen av befolkningen mottar stadig mer av inntektene, mens den fattigste tidelen får sin andel av inntektene redusert. I 1995 gikk nesten 22 prosent av inntektene til den mest velstående tidelen, mens den samme tidelen måtte "nøye" seg med rundt 19 prosent ti år før. Den minst velstående tidelen fikk nesten 4 prosent av inntektskaka for ti år siden, men må nå klare seg med litt under 3 prosent. Ulikhetene i formuesfordelingen viser samme tendens, i takt med at inntektene akkumulerer formue.

Kjønnsforskjellene som minker
Sysselsettingsnivået blant kvinner er nå høyere enn noen gang før, og ligger også stadig nærmere mennenes. Særlig småbarnsmødrene har hatt en markert utvikling, i dag lønnsarbeider 77 prosent av kvinnene med små barn. Kvinner med små barn har en høyere yrkesprosent enn alle kvinner 25-66 år under ett.

Kvinnene har også gjort sitt inntog på utdanningsområdet, og på noen felter gått forbi mennene. I 1995 var nesten 29 prosent av kvinnene i alderen 19-24 år under høyere utdanning, mens snaut 22 prosent av mennene i samme aldersklasse var i slik utdanning. Det har skjedd en generell "utdanningsrevolusjon" idet stadig flere tar seg høyere utdanning, og kvinnene har ledet an i denne "revolusjonen".

Fremdeles er det slik at kvinner lever lengre enn menn, men også her har avstanden skrumpet inn i løpet av de siste ti årene. Begge kjønn lever lengre, men mennene har økt sin levealder mest. Eldrebefolkningen blir stadig mer rørlig, men her er det kvinnenes bevegelsesevne som har bedret seg mest. Kvinner og menn røyker nå i omtrent like høy grad, mens det tidligere var menn som i størst grad pådrog seg denne helserisikoen.

Samboertilværelsens økende popularitet
Det er altså ikke bare på feltene utdanning, inntekt og arbeid at det skjer klare endringer. Tydelige er også endringene i samlivsformer og boformer. Samboere med felles barn er en raskt voksende familiekategori, noe som blant annet medfører at nær annet hvert barn blir født utenfor ekteskap. Videre blir det stadig flere som lever som enslige.

Andelen uførepensjonister øker igjen, og også her er det kvinnene som øker mest. I dag er nær en av ti kvinner i alderen 16-66 år uførepensjonert. Økningen i uførepensjonister kommer etter en periode med nedgang på grunn av innstramninger i regelverket. Den registrerte grove voldskriminaliteten ser ut til foreløpig å ha stabilisert seg på et lavere nivå enn ved inngangen til 1990-årene, mens narkotikakriminaliteten og den økonomiske kriminaliteten øker.

Artikkelen er en revidering av tilsvarende artikler i Samfunnsspeilet nr. 4/1994, 4/1995 og 4/1996. Forfatterne arbeider i Statistisk sentralbyrå, ved Seksjon for levekårsstatistikk, Seksjon for helsestatistikk, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk og Seksjon for demografi og levekårsforskning. Befolkningsutviklingen er kommentert av forskningssjef Lars Østby. Forsker Randi Kjeldstad har beskrevet utviklingen på arbeidsmarkedet, mens prosjektleder Arne Andersen har skrevet kommentarene om kultur, inntekt og forbruk. Førstekonsulent Jorun Ramm står for kapitlene om helse og omsorg, og rådgiver Per Morten Holt har skrevet om utdanning. De øvrige kommentarene er skrevet av redaktør Dag Ellingsen.