Tabell 2 Energibalanse for Norge 1998. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Foreløpige tall

2 Energibalanse¹ for Norge 1998. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Foreløpige tall

Total Kull Koks Ved, avlut,
avfall Råolje Petroleums-
produkter Naturgass og
annen gass Vannfalls-
energi² Elektrisitet Fjernvarme

1.1. Produksjon av primære energibærere 8 853 9 - 51 6 053 311 1 937 492 - .

2. Import 282 27 29 0 81 115 - - 29 -

3. Eksport 7 915 8 3 0 5 553 607 1 728 - 16 -

4. Bunkers 43 - - - - 43 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) 26 1 0 - 23 3 . - . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 203 29 26 51 605 -222 209 492 13 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 143 1 1 5 598 44 0 492 1 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 097 - 7 - - 615 47 - 421 7

9. Forbruk i energisektorene 198 - - - - 8 181 - 9 -

10. Energibærere forbrukt som råstoff 54 . . . - 37 17 - - -

11. Svinn 34 .. .. . .. .. 1 - 32 2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 66 -1 1 0 6 22 37 - 0 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 805 29 30 46 0 283 20 - 393 5

13.1. Industri og bergverk 312 28 30 21 35 20 - 177 1

13.2. Transport 196 - - - - 193 0 - 2 0

13.3. Andre sektorer 297 0 0 25 - 54 0 - 213 4

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 613 23 24 30 - 120 19 - 393 5

14.1. Industri og bergverk 288 23 24 13 - 30 19 - 177 1

14.2. Transport 53 - - 0 - 51 - - 2 -

14.3. Andre sektorer 272 0 0 17 - 38 0 - 213 4

15. Energitap hos forbruker (13-14) 192 6 6 16 - 163 1 - - -

15.1. Industri og bergverk 25 6 6 7 - 5 1 - - -

15.2. Transport 142 - - - - 142 - - - -

15.3. Andre sektorer 25 0 0 9 - 16 0 - - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1998 ble det produsert 116 259 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 419 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 419 PJ*100/85 = 492 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.


1.1. Produksjon av primære energibærere	8 853	9	-	51	6 053	311	1 937	492	-	.

2. Import	282	27	29	0	81	115	-	-	29	-

3. Eksport	7 915	8	3	0	5 553	607	1 728	-	16	-

4. Bunkers	43	-	-	-	-	43	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	26	1	0	-	23	3	.	-	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 203	29	26	51	605	-222	209	492	13	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 143	1	1	5	598	44	0	492	1	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 097	-	7	-	-	615	47	-	421	7

9. Forbruk i energisektorene	198	-	-	-	-	8	181	-	9	-

10. Energibærere forbrukt som råstoff	54	.	.	.	-	37	17	-	-	-

11. Svinn	34	..	..	.	..	..	1	-	32	2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	66	-1	1	0	6	22	37	-	0	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	805	29	30	46	0	283	20	-	393	5
13.1. Industri og bergverk	312	28	30	21		35	20	-	177	1
13.2. Transport	196	-	-	-	-	193	0	-	2	0
13.3. Andre sektorer	297	0	0	25	-	54	0	-	213	4

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	613	23	24	30	-	120	19	-	393	5
14.1. Industri og bergverk	288	23	24	13	-	30	19	-	177	1
14.2. Transport	53	-	-	0	-	51	-	-	2	-
14.3. Andre sektorer	272	0	0	17	-	38	0	-	213	4

15. Energitap hos forbruker (13-14)	192	6	6	16	-	163	1	-	-	-
15.1. Industri og bergverk	25	6	6	7	-	5	1	-	-	-
15.2. Transport	142	-	-	-	-	142	-	-	-	-
15.3. Andre sektorer	25	0	0	9	-	16	0	-	-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1998 ble det produsert 116 259 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 419 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 419 PJ*100/85 = 492 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.