Tabell 7 Energibalanse for Norge. 1997. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Endelige tall

7 Energibalanse¹ for Norge. 1997. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Endelige tall

Total Kull Koks Ved, avlut, avfall Råolje Petroleums-
produkter Naturgass og annen gass Vannfalls-
energi² Elektrisitet Fjernvarme

1.1. Produksjon av primære energibærere 9 089 11 - 49 6 329 325 1 905 470 - .

2. Import 299 24 27 0 66 150 - - 31 -

3. Eksport 8 232 5 3 0 5 818 662 1 725 - 18 -

4. Bunkers 40 - - - - 40 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang,
- økning) 1 -2 1 - 14 -12 . - . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 117 28 24 49 590 -239 180 470 14 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 134 1 1 5 597 59 0 470 1 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 079 . 7 . . 617 48 - 401 6

9. Forbruk i energisektorene 206 - - - - 7 188 - 11 -

10. Energibærere forbrukt som råstoff 49 . . . - 40 9 - - -

11. Svinn 32 .. .. . .. .. 1 - 29 2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 2 1 -1 - -6 -5 13 - 0 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 774 26 31 44 - 276 18 - 374 5

13.1. Industri og bergverk 291 26 31 19 - 34 18 - 163 1

13.2. Transport 190 0 0 0 - 188 0 - 2 0

13.3. Andre sektorer 293 0 0 25 - 55 0 - 209 4

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 588 21 25 29 - 117 17 - 374 5

14.1. Industri og bergverk 267 21 25 12 - 29 17 - 163 1

14.2. Transport 52 - - - - 49 0 - 2 0

14.3. Andre sektorer 268 0 0 17 - 39 0 - 209 4

15. Energitap hos forbruker (13-14) 187 5 6 15 - 159 1 - - -

15.1. Industri og bergverk 24 5 6 7 - 5 1 - - -

15.2. Transport 138 0 0 0 - 138 0 - - -

15.3. Andre sektorer 25 0 0 9 - 16 0 - - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1997 ble det produsert 110 938 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 399 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 399 PJ*100/85 = 470 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.


1.1. Produksjon av primære energibærere	9 089	11	-	49	6 329	325	1 905	470	-	.

2. Import	299	24	27	0	66	150	-	-	31	-

3. Eksport	8 232	5	3	0	5 818	662	1 725	-	18	-

4. Bunkers	40	-	-	-	-	40	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	1	-2	1	-	14	-12	.	-	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 117	28	24	49	590	-239	180	470	14	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 134	1	1	5	597	59	0	470	1	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 079	.	7	.	.	617	48	-	401	6

9. Forbruk i energisektorene	206	-	-	-	-	7	188	-	11	-

10. Energibærere forbrukt som råstoff	49	.	.	.	-	40	9	-	-	-

11. Svinn	32	..	..	.	..	..	1	-	29	2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	2	1	-1	-	-6	-5	13	-	0	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	774	26	31	44	-	276	18	-	374	5
13.1. Industri og bergverk	291	26	31	19	-	34	18	-	163	1
13.2. Transport	190	0	0	0	-	188	0	-	2	0
13.3. Andre sektorer	293	0	0	25	-	55	0	-	209	4

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	588	21	25	29	-	117	17	-	374	5
14.1. Industri og bergverk	267	21	25	12	-	29	17	-	163	1
14.2. Transport	52	-	-	-	-	49	0	-	2	0
14.3. Andre sektorer	268	0	0	17	-	39	0	-	209	4

15. Energitap hos forbruker (13-14)	187	5	6	15	-	159	1	-	-	-
15.1. Industri og bergverk	24	5	6	7	-	5	1	-	-	-
15.2. Transport	138	0	0	0	-	138	0	-	-	-
15.3. Andre sektorer	25	0	0	9	-	16	0	-	-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1997 ble det produsert 110 938 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 399 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 399 PJ*100/85 = 470 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.