Tabell 2 Energibalanse for Norge 1999. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Foreløpige tall

2 Energibalanse¹ for Norge 1999. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Foreløpige tall

Total⁶ Kull Koks Ved, avlut, avfall⁶ Råolje Petroleums-
produkter⁶ Naturgass og
annen gass⁶ Vannfalls-
energi² Elektri-
sitet Fjern-
varme

1.1. Produksjon av primære energibærere 8 987 11 - 62 6 026 316 2 057 516 - .

2. Import 282 26 29 0 89 115 - - 23 -

3. Eksport 7 972 8 2 0 5 436 613 1 883 - 30 -

4. Bunkers 36 - - - - 36 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) 0 1 0 - 1 -2 . - . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 262 29 27 62 679 -219 174 516 -7 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 184 1 1 5 607 54 0 516 0 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 141 - 7 - - 638 48 442 7

9. Forbruk i energisektorene 198 - - - - 8 181 9 -

10. Energibærere forbrukt som råstoff 53 . . . - 35 19 - -

11. Svinn 35 .. .. . .. .. 1 33 2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 114 1 4 - 73 31 1 4 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 819 27 29 57 - 291 20 389 6

13.1. Industri og bergverk 315 27 29 33 33 20 172 1

13.2. Transport 201 - - - 199 - 2 -

13.3. Andre sektorer 303 0 0 24 - 59 0 215 5

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 619 22 23 37 - 123 19 - 389 6

14.1. Industri og bergverk 286 22 23 21 28 19 172 1

14.2. Transport 55 - - - 53 - 2 -

14.3. Andre sektorer 277 0 0 16 42 0 215 5

15. Energitap hos forbruker (13-14) 201 5 6 20 168 1 - -

15.1. Industri og bergverk 28 5 6 11 5 1 - -

15.2. Transport 146 - - - 146 - - -

15.3. Andre sektorer 26 0 0 8 18 0 - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1999 ble det produsert 121 832 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 439 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 439 PJ*100/85 = 516 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.

⁶ Tallene er endret 30.01.01.


1.1. Produksjon av primære energibærere	8 987	11	-	62	6 026	316	2 057	516	-	.

2. Import	282	26	29	0	89	115	-	-	23	-

3. Eksport	7 972	8	2	0	5 436	613	1 883	-	30	-

4. Bunkers	36	-	-	-	-	36	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	0	1	0	-	1	-2	.	-	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 262	29	27	62	679	-219	174	516	-7	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 184	1	1	5	607	54	0	516	0	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 141	-	7	-	-	638	48		442	7

9. Forbruk i energisektorene	198	-	-	-	-	8	181		9	-

10. Energibærere forbrukt som råstoff	53	.	.	.	-	35	19		-	-

11. Svinn	35	..	..	.	..	..	1		33	2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	114	1	4	-	73	31	1		4	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	819	27	29	57	-	291	20		389	6
13.1. Industri og bergverk	315	27	29	33		33	20		172	1
13.2. Transport	201	-	-	-		199	-		2	-
13.3. Andre sektorer	303	0	0	24	-	59	0		215	5

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	619	22	23	37	-	123	19	-	389	6
14.1. Industri og bergverk	286	22	23	21		28	19		172	1
14.2. Transport	55	-	-	-		53	-		2	-
14.3. Andre sektorer	277	0	0	16		42	0		215	5

15. Energitap hos forbruker (13-14)	201	5	6	20		168	1		-	-
15.1. Industri og bergverk	28	5	6	11		5	1		-	-
15.2. Transport	146	-	-	-		146	-		-	-
15.3. Andre sektorer	26	0	0	8		18	0		-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1999 ble det produsert 121 832 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 439 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 439 PJ*100/85 = 516 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.
⁶	Tallene er endret 30.01.01.