Tabell 2 Energibalanse for Norge. 2000. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Foreløpige tall

Energiregnskap og energibalanse

2 Energibalanse¹ for Norge. 2000. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Foreløpige tall

I altl Kull Koks Ved, avlut, avfall Råolje Petroleums-
produkter Naturgass og
annen gass Vannfallsenergi² Elektrisitet Fjernvarme

1.1. Produksjon av primære energibærere 9 660 18 . &nbsp 54 6 536 269 2 181 602 . .

2. Import 236 26 29 0 43 133 - - 5 -

3. Eksport 8 440 16 1 0 5 822 567 1 960 - 74 -

4. Bunkers 35 - - - - 35 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) -29 2 -1 .. -35 5 . . . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 391 29 27 54 721 -195 221 602 -69 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 266 1 1 5 579 76 0 602 2 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 192 . 7 . . 616 47 . 515 7

9. Forbruk i energisektorene 217 - - - - 9 198 11 -

10. Energibærere forbrukt som råstoff 53 . . . . 33 19 - -

11. Svinn 40 .. .. . .. .. 2 36 1

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 213 1 2 - 142 36 28 3 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 795 27 32 49 - 267 20 395 5

13.1. Industri og bergverk 318 27 32 25 - 34 20 181 1

13.2. Transport 186 - - - - 183 0 3 -

13.3. Andre sektorer 291 0 0 24 - 50 0 212 5

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 611 22 25 32 - 113 19 - 395 5

14.1. Industri og bergverk 292 22 25 16 - 29 19 181 1

14.2. Transport 51 - - - - 48 0 3 0

14.3. Andre sektorer 268 0 0 16 - 35 0 212 5

15. Energitap hos forbruker (13-14) 184 5 6 17 - 155 1 - -

15.1. Industri og bergverk 26 5 6 9 - 5 1 - -

15.2. Transport 135 - - - - 135 0 - -

15.3. Andre sektorer 24 0 0 9 - 15 0 - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 2000 ble det produsert 142 223 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 512 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 512 PJ*100/85 = 602 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.


1.1. Produksjon av primære energibærere	9 660	18	.	&nbsp 54	6 536	269	2 181	602	.	.

2. Import	236	26	29	0	43	133	-	-	5	-

3. Eksport	8 440	16	1	0	5 822	567	1 960	-	74	-

4. Bunkers	35	-	-	-	-	35	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	-29	2	-1	..	-35	5	.	.	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 391	29	27	54	721	-195	221	602	-69	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 266	1	1	5	579	76	0	602	2	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 192	.	7	.	.	616	47	.	515	7

9. Forbruk i energisektorene	217	-	-	-	-	9	198		11	-

10. Energibærere forbrukt som råstoff	53	.	.	.	.	33	19		-	-

11. Svinn	40	..	..	.	..	..	2		36	1

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	213	1	2	-	142	36	28		3	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	795	27	32	49	-	267	20		395	5
13.1. Industri og bergverk	318	27	32	25	-	34	20		181	1
13.2. Transport	186	-	-	-	-	183	0		3	-
13.3. Andre sektorer	291	0	0	24	-	50	0		212	5

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	611	22	25	32	-	113	19	-	395	5
14.1. Industri og bergverk	292	22	25	16	-	29	19		181	1
14.2. Transport	51	-	-	-	-	48	0		3	0
14.3. Andre sektorer	268	0	0	16	-	35	0		212	5

15. Energitap hos forbruker (13-14)	184	5	6	17	-	155	1		-	-
15.1. Industri og bergverk	26	5	6	9	-	5	1		-	-
15.2. Transport	135	-	-	-	-	135	0		-	-
15.3. Andre sektorer	24	0	0	9	-	15	0		-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 2000 ble det produsert 142 223 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 512 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 512 PJ*100/85 = 602 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.