Tabell 7 Energibalanse for Norge. 1999. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Endelige tall

Energiregnskap og energibalanse

7 Energibalanse¹ for Norge. 1999. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Endelige tall

Total Kull Koks Ved, avlut, avfall Råolje Petroleumsprodukter Naturgass og annen gass Vannfallsenergi² Elektrisitet Fjernvarme

1.1. Produksjon av primære energibærere 9 015 11 . 56 6 026 316 2 090 516 . .

2. Import 284 26 29 0 89 115 - - 25 -

3. Eksport 7 981 8 2 0 5 436 621 1 883 - 32 -

4. Bunkers 35 - - - - 35 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) 0 1 0 .. 1 -2 . . . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 282 29 27 56 679 -227 207 516 -7 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 184 1 1 5 607 53 0 516 0 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 132 . 7 . . 629 48 - 442 7

9. Forbruk i energisektorene 197 - - - - 8 180 - 9 0

10. Energibærere forbrukt som råstoff 51 . . . - 32 19 - - -

11. Svinn 34 .. .. . .. .. 2 - 30 2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 129 1 4 - 73 15 34 - 2 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 820 27 29 51 - 294 20 393 6

13.1. Industri og bergverk 315 27 29 27 36 20 176 1

13.2. Transport 201 - - - 199 0 2 -

13.3. Andre sektorer 304 0 0 24 - 59 0 215 5

- -

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 622 22 23 33 - 125 19 - 393 6

14.1. Industri og bergverk 289 22 23 17 31 19 176 1

14.2. Transport 55 - - - 53 - 2 -

14.3. Andre sektorer 278 0 0 16 41 0 215 5

- -

15. Energitap hos forbruker (13-14) 199 5 6 18 168 1 - -

15.1. Industri og bergverk 27 5 6 9 5 1 - -

15.2. Transport 146 - - - 146 0 - -

15.3. Andre sektorer 26 0 0 9 18 0 - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1999 ble det produsert 121 882 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 439 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 439 PJ*100/85 = 516 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.


1.1. Produksjon av primære energibærere	9 015	11	.	56	6 026	316	2 090	516	.	.

2. Import	284	26	29	0	89	115	-	-	25	-

3. Eksport	7 981	8	2	0	5 436	621	1 883	-	32	-

4. Bunkers	35	-	-	-	-	35	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	0	1	0	..	1	-2	.	.	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 282	29	27	56	679	-227	207	516	-7	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 184	1	1	5	607	53	0	516	0	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 132	.	7	.	.	629	48	-	442	7

9. Forbruk i energisektorene	197	-	-	-	-	8	180	-	9	0

10. Energibærere forbrukt som råstoff	51	.	.	.	-	32	19	-	-	-

11. Svinn	34	..	..	.	..	..	2	-	30	2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	129	1	4	-	73	15	34	-	2	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	820	27	29	51	-	294	20		393	6
13.1. Industri og bergverk	315	27	29	27		36	20		176	1
13.2. Transport	201	-	-	-		199	0		2	-
13.3. Andre sektorer	304	0	0	24	-	59	0		215	5
						-	-
14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	622	22	23	33	-	125	19	-	393	6
14.1. Industri og bergverk	289	22	23	17		31	19		176	1
14.2. Transport	55	-	-	-		53	-		2	-
14.3. Andre sektorer	278	0	0	16		41	0		215	5
						-	-
15. Energitap hos forbruker (13-14)	199	5	6	18		168	1		-	-
15.1. Industri og bergverk	27	5	6	9		5	1		-	-
15.2. Transport	146	-	-	-		146	0		-	-
15.3. Andre sektorer	26	0	0	9		18	0		-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1999 ble det produsert 121 882 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 439 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 439 PJ*100/85 = 516 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.