Tabell 2 Energibalanse for Norge. 2001. Enhet: Petajoule = 10<sup>15</sup> Joule. Foreløpige tall

Energiregnskap og energibalanse

2 Energibalanse¹ for Norge. 2001. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Foreløpige tall

Total Kull Koks Ved, avlut, avfall Råolje Petroleumsprodukter Naturgass og annen gass Vannfallsenergi² Elektrisitet Fjernvarme

1.1. Produksjon av primære energibærere 9 845 50 . 59 6 602 271 2 351 512 . .

2. Import 262 23 27 1 41 131 - - 39 -

3. Eksport 8 754 42 0 0 6 006 638 2 042 - 26 -

4. Bunkers 34 - - - - 34 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) 94 -6 1 .. 87 12 . . . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 414 26 27 60 725 -259 310 512 13 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 138 1 1 6 560 56 0 512 2 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 092 . 7 . . 600 37 . 439 8

9. Forbruk i energisektorene 192 - - - - 8 174 - 10 0

10. Energibærere forbrukt som råstoff 73 . . . . 50 23 - - -

11. Svinn 37 .. .. . .. .. 2 - 33 1

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 253 1 9 0 165 -50 127 - 2 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 812 24 25 54 - 278 21 - 404 7

13.1. Industri og bergverk 307 24 25 30 - 35 21 - 173 1

13.2. Transport 189 - - - - 187 0 - 3 -

13.3. Andre sektorer 315 0 0 24 - 56 1 - 228 6

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 623 19 20 35 - 118 20 - 404 7

14.1. Industri og bergverk 282 19 20 19 - 30 19 - 173 1

14.2. Transport 51 - - - - 49 - - 3 -

14.3. Andre sektorer 290 0 0 16 - 40 1 - 228 6

15. Energitap hos forbruker (13-14) 189 5 5 19 - 159 1 - - -

15.1. Industri og bergverk 26 5 5 10 - 4 1 - - -

15.2. Transport 138 - - - - 138 0 - - -

15.3. Andre sektorer 25 0 0 8 - 17 0 - - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 2001 ble det produsert 120 981 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 436 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 436 PJ*100/85 = 513 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er fremkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.


1.1. Produksjon av primære energibærere	9 845	50	.	59	6 602	271	2 351	512	.	.

2. Import	262	23	27	1	41	131	-	-	39	-

3. Eksport	8 754	42	0	0	6 006	638	2 042	-	26	-

4. Bunkers	34	-	-	-	-	34	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	94	-6	1	..	87	12	.	.	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 414	26	27	60	725	-259	310	512	13	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 138	1	1	6	560	56	0	512	2	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 092	.	7	.	.	600	37	.	439	8

9. Forbruk i energisektorene	192	-	-	-	-	8	174	-	10	0

10. Energibærere forbrukt som råstoff	73	.	.	.	.	50	23	-	-	-

11. Svinn	37	..	..	.	..	..	2	-	33	1

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	253	1	9	0	165	-50	127	-	2	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	812	24	25	54	-	278	21	-	404	7
13.1. Industri og bergverk	307	24	25	30	-	35	21	-	173	1
13.2. Transport	189	-	-	-	-	187	0	-	3	-
13.3. Andre sektorer	315	0	0	24	-	56	1	-	228	6

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	623	19	20	35	-	118	20	-	404	7
14.1. Industri og bergverk	282	19	20	19	-	30	19	-	173	1
14.2. Transport	51	-	-	-	-	49	-	-	3	-
14.3. Andre sektorer	290	0	0	16	-	40	1	-	228	6

15. Energitap hos forbruker (13-14)	189	5	5	19	-	159	1	-	-	-
15.1. Industri og bergverk	26	5	5	10	-	4	1	-	-	-
15.2. Transport	138	-	-	-	-	138	0	-	-	-
15.3. Andre sektorer	25	0	0	8	-	17	0	-	-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 2001 ble det produsert 120 981 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 436 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 436 PJ*100/85 = 513 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er fremkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.