Tabell 7 Energibalanse for Norge. 2000. Enhet: Petajoule = 10<sup>15</sup> Joule. Endelige tall

Energiregnskap og energibalanse

7 Energibalanse¹ for Norge. 2000. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Endelige tall

Total Kull Koks Ved, avlut, avfall Råolje Petroleumsprodukter Naturgass og annen gass Vannfallsenergi² Elektrisitet Fjernvarme

1.1. Produksjon av primære energibærere 9 661 18 . 55 6 536 269 2 181 603 . .

2. Import 235 26 29 0 43 132 - - 5 -

3. Eksport 8 439 16 1 0 5 822 566 1 960 - 74 -

4. Bunkers 34 - - - - 34 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) -28 1 1 .. -35 5 . . . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 395 28 29 55 721 -194 221 603 -69 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 268 1 2 5 604 51 0 603 2 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 193 . 7 . . 616 48 . 515 7

9. Forbruk i energisektorene 215 - - - - 9 198 - 8 0

10. Energibærere forbrukt som råstoff 53 . . . . 33 19 - - -

11. Svinn 46 .. .. . .. .. 3 - 41 1

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 216 0 8 0 117 62 28 - 1 0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 791 27 27 50 - 268 21 - 394 5

13.1. Industri og bergverk 319 27 27 26 - 35 20 - 184 1

13.2. Transport 184 - - - - 182 0 - 3 -

13.3. Andre sektorer 288 0 0 24 - 51 0 - 208 5

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 608 22 21 32 - 114 20 - 394 5

14.1. Industri og bergverk 293 22 21 17 - 30 19 - 184 1

14.2. Transport 50 - - - - 48 - - 3 -

14.3. Andre sektorer 265 0 0 16 - 36 0 - 208 5

15. Energitap hos forbruker (13-14) 183 5 5 17 - 154 1 - - -

15.1. Industri og bergverk 26 5 5 9 - 5 1 - - -

15.2. Transport 134 - - - - 134 0 - - -

15.3. Andre sektorer 24 0 0 8 - 15 0 - - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 2000 ble det produsert 142 289 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 512 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 512 PJ*100/85 = 602 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er fremkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.


1.1. Produksjon av primære energibærere	9 661	18	.	55	6 536	269	2 181	603	.	.

2. Import	235	26	29	0	43	132	-	-	5	-

3. Eksport	8 439	16	1	0	5 822	566	1 960	-	74	-

4. Bunkers	34	-	-	-	-	34	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	-28	1	1	..	-35	5	.	.	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 395	28	29	55	721	-194	221	603	-69	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 268	1	2	5	604	51	0	603	2	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 193	.	7	.	.	616	48	.	515	7

9. Forbruk i energisektorene	215	-	-	-	-	9	198	-	8	0

10. Energibærere forbrukt som råstoff	53	.	.	.	.	33	19	-	-	-

11. Svinn	46	..	..	.	..	..	3	-	41	1

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	216	0	8	0	117	62	28	-	1	0

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	791	27	27	50	-	268	21	-	394	5
13.1. Industri og bergverk	319	27	27	26	-	35	20	-	184	1
13.2. Transport	184	-	-	-	-	182	0	-	3	-
13.3. Andre sektorer	288	0	0	24	-	51	0	-	208	5

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	608	22	21	32	-	114	20	-	394	5
14.1. Industri og bergverk	293	22	21	17	-	30	19	-	184	1
14.2. Transport	50	-	-	-	-	48	-	-	3	-
14.3. Andre sektorer	265	0	0	16	-	36	0	-	208	5

15. Energitap hos forbruker (13-14)	183	5	5	17	-	154	1	-	-	-
15.1. Industri og bergverk	26	5	5	9	-	5	1	-	-	-
15.2. Transport	134	-	-	-	-	134	0	-	-	-
15.3. Andre sektorer	24	0	0	8	-	15	0	-	-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 2000 ble det produsert 142 289 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 512 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 512 PJ*100/85 = 602 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis. Tallene er fremkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.