Slik er framskrivningene laget

Beregningene tar utgangspunkt i den statistiske sammenhengen mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling (vekstbaner, faste priser) i perioden 1995 til 2010, samt prognose for økonomisk utvikling fra 2011 til 2020. For husholdningene benyttes vekstbaner for konsum (c-list) som mål for økonomisk utvikling, for tjenesteytende næringer benyttes vekstbaner for vareinnsats unntatt energivarer (m-list), og for øvrige næringer benyttes vekstbaner for produksjon (x-list). Det er benyttet følgende formel for å beregne framskrevet avfallsmengde, etter henholdsvis kilde og materiale, ved hjelp av fremtidig økonomisk aktivitet:

1.

2.

A = avfallsmengde

X = økonomisk aktivitet (konsum i husholdninger, produktinnsats unntatt energivarer i tjenesteytende næringer, og produksjon i øvrige næringer)

k = en kilde blant alle kilder K

m = et materiale blant alle materialer M

ak,m = stigningstallet for regresjonslinjen mellom avfallsmengde av materiale m fra kilde k og økonomisk aktivitet i kilde k.

bk,m = konstantleddet for regresjonslinjen mellom avfallsmengde av materiale m fra kilde k og økonomisk aktivitet i kilde k.

For næringen bergverk og utvinning (inklusive oljeutvinning) ble lineær fremskrivning benyttet istedenfor fremskrivning mot økonomisk vekstbane. Grunnen er at sammenhengen mellom avfallsstatistikk og økonomisk vekstbane var svak i perioden 1995 til 2010, og at utviklingen isteden var tilnærmet lineær. Denne utviklingen kan forklares ved at det begynte en utrangering av oljeplattformer rundt 1997, som økte frem mot 2010. Det er tidligere beregnet at denne utrangeringen vil øke betydelig frem mot 2020 (Øen mfl. 2010), mens produksjonen i næringen, målt i faste priser, vil øke med kun 1 prosent. Bergverk og utvinning utgjør, ifølge framskrivningene, 1 prosent av avfallet både i 2010 og 2020.

Framskrivningene forutsetter at tidligere sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomisk aktivitet videreføres. Det betyr for eksempel at dersom en næring har økt avfallsmengden mindre enn den økonomiske utviklingen skulle tilsi i perioden 1995 til 2010, antas dette å fortsette også frem til 2020. Framskrivningene bygger på en forholdsvis lang tidsserie, og sammenhengen mellom avfallsmengder og økonomisk aktivitet er signifikant for om lag 90 prosent avfallsmengden (se tabell). Beregningene antas derfor å være forholdsvis robuste, gitt at forutsetningen holder.

Se tabell

Beregningene bygger på SSBs avfallsstatistikk fra desember 2011 (H. Skullerud mfl. 2011) og SSBs fremskrivninger av økonomisk utvikling. Metoden for fremskrivning av avfallsmengder er nærmere beskrevet hos Bruvoll og Ø. Skullerud (2004) og Bruvoll og Ibenholt (1995, 1999).

Framskrivningene av den økonomiske utviklingen er utført ved hjelp av simuleringer med SSBs makroøkonometriske modell KVARTS, se Eika og Prestmo (2009) for en enkel beskrivelse av modellen. Beregningene er brukt i SSBs konjunkturrapport fra desember, SSB (2011), som går frem til 2014, men er forlenget frem til 2020. For årene etter 2014 bygger bergningene på en vekst i norske eksportmarkeder som svinger rundt trendveksten, uendret realoljepris og at etterspørselen fra oljevirksomheten stiger om lag i takt med BNP. Finanspolitikken følger en forsiktig tolkning av handlingsregelen, ved at den er ekspansiv, men med en oljepengebruk under 3 prosent av anslagene for pensjonsfondet. Den gjennomsnittlige veksten i BNP Fastlands-Norge i beregningsperioden er om lag 3 prosent.

Det vil bli publisert et notat i SSBs notatserie som gir utfyllende dokumentasjon av beregningene.

Referanser

Bruvoll og Ibenholt 1995: Annegrete Bruvoll og Karin Ibenholt. Norske avfallsmengder etter årtusenskiftet. Rapporter 95/31, Statistisk sentralbyrå.

Bruvoll og Ibenholt 1999: Annegrete Bruvoll og Karin Ibenholt. Framskrivning av avfallsmengder og miljøbelastninger knyttet til sluttbehandling av avfall. Rapporter 99/32, Statistisk sentralbyrå.

Bruvoll og Ø. Skullerud 2004: Annegrete Bruvoll og Øystein Skullerud. Framskrivninger av organisk avfall for 2001-2020. Notater 2004/38, Statistisk sentralbyrå.

Eika og Prestmo (2009): Torbjørn Eika og Joakim Prestmo. Krisetiltak: Effekten av ulike tiltak belyst med makromodell. Samfunnsøkonomen 63 (4), 2009, 25-38.

H. Skullerud 2011: Håkon Skullerud. Farlig avfall. Endelige tall 1999-2010. 1,2 millioner tonn farlig avfall innsamlet. Dagens statistikk, 12.12.2011. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/01/05/30/spesavf/, besøkt 19.12.2011.

H. Skullerud m.fl. 2011: Håkon Skullerud, Kari B. Mellem, Camilla Skjerpen og Eva Vinju. Avfallsregnskap for Norge. Endelige tall 1995-2010. Store endringer i deponert avfall. Dagens statistikk, 14.12.2011. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/01/05/40/avfregno/, besøkt 19.12.2011.

SSB 2011: Statistisk sentralbyrå. Konjunkturtendensen per desember 2011 (KVARTS).

Øen m.fl. 2010: Sigrun Øen, Per Erik Iversen, Frantz Nielsen, Thor Henriksen, Henning Natvig, Øystein Dretvik, Finn Martinsen, Gunnstein Bakke. Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner, s. 11-12. TA-nummer 2634-2010, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).