Mest handel med Sverige og Tyskland

---

Tyskland var også i 1995 Norges største eksportmarked. De tok imot 14,4 prosent av landets eksport av tradisjonelle varer. Sverige tok imot 13,6 prosent. Disse to landene er også Norges viktigste handelspartnere når det gjelder import.

---

Lav import fra Storbritannia
Eksporten til Tyskland økte med 11,0 prosent i 1995, og utgjorde 20,7 milliarder kroner. Eksporten til Sverige og Storbritannia økte med henholdsvis 13,2 prosent og 10,5 prosent, til henholdsvis 19,5 og 17,0 milliarder kroner. Metaller unntatt jern og stål, var vår største tradisjonelle eksportvare til alle disse landene. Importen fra Sverige økte med 13,5 prosent i 1995, mens den fra Tyskland økte med 10,6 prosent. Fra Storbritannia var importøkningen kun 1,9 prosent. Fra Sverige var papir og papp varegruppen med høyest importverdi; fra Tyskland importerte vi mest biler. Fra Storbritannia var det maskiner og varer av metaller vi importerte mest av. Den siste gruppen, som blant annet inneholder varer til olje- og gassutvinningen i Nordsjøen, var i 1994 den varegruppen vi importerte klart mest av. Men verdien av denne importen var 1,2 milliarder kroner lavere i 1995. Det er det som gir den lave importøkningen fra Storbritannia sammenlignet med andre land.

75 prosent av eksporten til EU
Fra og med 1995 ble EU utvidet med Sverige, Finland og Østerrike. De fem største mottakerne av vår
eksport i 1995 er dermed EU-medlemmer. 75 prosent av vår eksport i 1995 gikk til EU. Eksporten til disse 15 landene var 12,1 prosent høyere enn i 1994. 72 prosent av vår import kom i 1995 fra EU. Importen derfra økte med 11,6 prosent fra 1994 til 1995.

Det var imidlertid enkelte andre europeiske land som vi hadde en større relativ økning i samhandelen med. Eksporten til Tyrkia økte med 40,1 prosent i 1995. Viktigste eks-portvarer til Tyrkia er hud og skinn. Denne eksporten ble 36,9 prosent høyere. Eksporten til Russland økte med 38,6 prosent. Fisk utgjør mer enn en tredjedel av eksportverdien dit, og denne eksporten økte med 85,3 prosent. Også eksporten til det tidligere Tsjekkoslovakia vokste sterkt. Eksporten til Slovakia ble mer enn fordoblet, mens eksporten til Tsjekkia økte med nesten 25 prosent.

Økt eksport til Kina
Det var imidlertid til mer fjerntliggende land at eksporten økte mest. Eksporten til Kina økte med 30,5 prosent i 1995. Dette til tross for en liten tilbakegang på 1,3 prosent i eksportverdien for vår klart viktigste eksportvare, kunstgjødsel. Det har imidlertid vært en kraftig eks-portøkning for flere grupper maskiner. Eksportverdien til Sør-Korea og Thailand vokste med henholdsvis 35,1 og 32,1 prosent. Også til Sør-Korea er det maskiner som står for den største økningen, mens det til Thailand var kunstgjødsel og telekommunikasjonsapparater som hadde størst økning. Også importen fra Sør-Korea var høy i 1995. Importverdien på 1,6 milliarder kroner lå 30,7 prosent høyere enn i 1994. Det er biler som er vår viktigste importvare derfra.

Det er de nye industrilandene i Øst-Asia som står for veksten i handelen med denne delen av verden. Utviklingen i handelen med Japan har i 1995 vært svak. Eksporten dit var bare 1,3 prosent høyere enn i 1994, og importen falt med 12,4 prosent. Eksporten av organiske kjemikalier til Japan falt med 230 millioner kroner, noe som nesten var en halvering av eksportverdien fra 1994. Det var jern/stål og biler som stod for det kraftige fallet i importen fra Japan.

Prinsipper, definisjoner

Omfang: Alle tall gjelder utenrikshandel med varer. Utenrikshandel med tjenester er ikke med. Tjenestebalansen inngår derimot i utenriksregnskapet som blir publisert senere, og som også omfatter rente- og stønadsbalansen med utlandet. Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip og oljeplattformer, råolje og naturgass. Handelen med elektrisk kraft: På dette tidspunktet er tallene ufullstendige. Bytteforholdet med utlandet: Forholdet mellom prisindeksene for utførsel og innførsel.

Ukens statistikk nr. 6, 1996