Sesongjusterte kvartalstall viser at varekonsumet vokste gjennom de tre første kvartalene, mens det gikk ned fra 3. til 4. kvartal. Mye av nedgangen fra 3. til 4. kvartal skyldes at husholdningenes kjøp av nye biler var svært lavt i desember, men også matvare- og drikkevarekonsumet viste en sesongjustert nedgang ved slutten av året. Tjenestekonsumet har vært i vekst siden 1. kvartal, men de sesongjusterte kvartalstallene tyder på en utflating i veksten mot slutten av året.
De første nasjonalregnskapstallene for 1995 viser at husholdningenes konsum i faste priser økte med 2,7 prosent fra året før. Fordelt på vare- og tjenestekonsumet var veksten på henholdsvis 3 og 1,6 prosent.
Bruttonasjonalproduktet, regnet i faste priser, vokste med 3,7 prosent fra 1994 til 1995 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Justert for normale sesongvariasjoner, vokste BNP med 1,7 prosent fra 3. til 4. kvartal; det er noe svakere enn veksten fra 2. til 3. kvartal.
Svak vekst i offentlig konsum
Nasjonalregnskapstallene viser en svak økning i offentlig konsum fra 1994 til
1995, regnet i faste priser. Konsumet i kommunal forvaltning gikk opp med vel 1
prosent, mens anslagene for sivilt statlig konsum viser nedgang fra året før.
De foreløpige tallene indikerer at militært konsum var om lag uendret fra 1994
til 1995.
Stor økning i industriinvesteringene
Totale bruttoinvesteringer i fast kapital vokste med vel 5 prosent fra 1994 til
1995, der fastlandsnæring-ene hadde en investeringsvekst på vel 14 prosent,
mens oljenæringene og utenriks sjøfart hadde tilsvarende sterk prosentvis
nedgang. Det sterkeste vekstbidraget kom fra industriinvesteringene, som i
faste priser økte med nærmere 35 prosent i forhold til året før. Sesongjusterte
tall viser at veksten i industriinvesteringene gradvis flatet ut gjennom 1995
og var om lag uendret fra 1. til 2. halvår.
De foreløpige nasjonalregnskaps-tallene viser at eksporten, regnet i faste priser, økte med 3,7 prosent fra 1994 til 1995, mens importen økte med 4,1 prosent. Både tjenesteeksport og tjenesteimport gikk ned fra året før.
Økt sysselsetting i bygg og anlegg
Foreløpige beregninger viser at tallet på sysselsatte personer økte med 2
prosent fra 1994 til 1995. Veksten i utførte timeverk var noe mindre (1,2
prosent) på grunn av færre arbeidsdager og økt fravær. Den nær-ingen som hadde
størst sysselsettingsvekst, var bygge- og anleggsvirksomhet med 6,6 prosent.
Indu-strisysselsettingen vokste med 2,3 prosent. Sysselsettingsveksten i
kommuneforvaltningen i 1995 er beregnet til 1,4 prosent. Det er klart lavere
enn veksten i de siste årene.
Økt overskudd på driftsbalansen
Foreløpige tall for utenriksregnskapet viser at Norge hadde et overskudd på
driftsbalansen overfor utlandet på 32,3 milliarder kroner i 1995. Det er 11,2
milliarder kroner mer enn i 1994.
Økningen i overskuddet fra 1994 til 1995 skyldes dels høyere overskudd på vare- og tjenestebalansen og dels redusert underskudd på rente- og stønadsbalansen. For vare- og tjenestebalansen i alt var det et eks-portoverskudd i 1995 på 55,8 milliarder kroner, en forbedring på 3,5 milliarder kroner i forhold til 1994. Underskuddet på rente- og stønadsbalansen ble redusert med 7,7 milliarder kroner, fra 31,3 milliarder kroner i 1994 til 23,5 milliarder kroner i 1995.
Eksportverdien totalt økte med 17,8 milliarder kroner fra 1994 til 1995, hvorav 15,1 milliarder kroner kan føres tilbake til økt eksport av tradisjonelle varer, og 5,1 milliarder kroner til høyere eksport av olje og gass. Eksporten av tjenester ble redusert med 2,5 milliarder kroner.
Samlet importverdi økte med 14,3 milliarder kroner fra 1994 til 1995. Det var særlig verkstedprodukter, metaller, kjemiske og mineralske produkter og kjemiske råvarer som det ble importert mer av.
Rente- og stønadsbalansen
Reduksjon i underskuddet på rente- og stønadsbalansen på 7,7 milliarder kroner
skyldes hovedsakelig at det i 1995 ble betalt vel 5 milliarder kroner mindre
enn året før i aksjeutbytte mv. til utlandet. I tillegg ble netto renteutgifter
redusert med 3,4 milliarder, både som følge av økte renteinntekter og reduserte
renteutgifter. Overføringer til Norge fra utlandet ble redusert med rundt 1
milliard kroner fra 1994 til 1995, mens overføringer fra Norge til utlandet
endret seg lite.