![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
I 13 av landets 19 fylker var det nedgang i antall åpnede konkurser sammenlignet med 1994. Størst prosentvis nedgang hadde Sogn og Fjordane, Hedmark og Telemark, som alle hadde over 20 prosent nedgang.
Det ble i alt åpnet 3 500 konkurser i 1995. Dette er en nedgang på 3,7 prosent sammenlignet med 1994. Nedgangen var imidlertid mindre enn den har vært de siste årene. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås konkursstatistikk.
Til tross for at det var færre konkurser på landsbasis, økte antallet i
noen fylker. Trøndelagsfylkene, Troms og Finnmark hadde samlet en økning i
antall konkurser på 13,8 prosent sammenlignet med året før. Oslo hadde en
økning på 6, 9 prosent, til i alt 701 konkurser.
Økning i 4. kvartal
Selv om antall konkurser gikk ned i 1995, viser tallene for 4. kvartal en
økning på 5,2 prosent sammenlignet med samme periode året før. Økningen var
størst i Nord-Trøndelag (83,3 prosent), Hordaland (65,2 prosent) og Møre og
Romsdal (43,5 prosent). Også Sør-Trøndelag, Troms og Oslo hadde over 20
prosent økning i antall åpnede konkurser sammenlignet med 4. kvartal i 1994. I
årets tre første kvartaler hadde alle vestlandsfylkene nedgang i antall
konkurser, mens i 4. kvartal hadde samtlige fylker en økning sammenlignet med
tilsvarende perioder i 1994.
Konkursene rammet flere sysselsatte i fjor enn året før. I alt ble om lag 7 360 sysselsatte rammet av konkurser, mot 6 740 sysselsatte i 1994. Det er en økning på 9,2 prosent.
Varehandelen hadde som vanlig flest konkurser, i alt 1 005 (28,7 prosent). Deretter fulgte bygge- og anleggsvirksomhet med 504 konkurser (14,4 prosent).
Datagrunnlag
Fra og med 1. januar 1994 er SSBs konkursstatistikk basert på det nye
Konkursregisteret i Brønnøysund, mens opplysningene tidligere ble hentet fra
Løsøreregisteret. Tallene fra de to registrene er ikke direkte
sammenlignbare.
Fra og med 1. januar 1995 gir materialet fra Brønnøysund muligheter til å
identifisere personlige konkurser. Disse var tidligere delvis inkludert i
gruppen «uoppgitt» næring og delvis var de næringsfordelte. Fra og med 1.
januar 1995 får vi næringsfordeling på to siffer for personlige konkurser
fra Brønnøysund. Opplysningene bygger på Skifterettenes tildeling av næring og
det er knyttet en del usikkerhet til denne. De er derfor presentert i egen
tabell. Endringene fører til at de næringsfordelte konkursene f.o.m. 1.
januar 1995 ikke kan direkte sammenlignes med tidligere perioder.
Fra og med 1. kvartal 1995 bygger næringsfordelingen på ny næringsgruppering (SN 94). Tidligere perioder er konvertert til den nye standarden.
Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselsettings- og omsetningstallene bygger på opplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister.