Barnefamiliene fikk bedre råd

---

Par med småbarn (0-6 år) fikk en økning i gjennomsnittlig disponibel inntekt på vel 24 000 kroner fra 1993 til 1994. Den sterke inntektsveksten skyldes først og fremst reduserte renteutgifter.

---

Gjeldsrenter tynger mindre
Reduserte gjeldsrenter har også ført til at en stadig mindre del av husholdningsinntekten går med til å betale renter av gjeld. I 1988 - da gjeldsrentene tynget mest - gikk for eksempel 21 prosent av småbarnsfamilienes samlede husholdningsinntekt med til å dekke renteutgifter. I 1994 var denne andelen redusert til 10 prosent.

Også for andre husholdningstyper med mye gjeld har renteutgiftenes andel av inntekten falt betydelig. Både for yngre enslige, unge par uten barn og par med store barn (7-19 år) har rentenes andel av inntekten blitt betydelig redusert.

Mange husholdninger hadde i 1994 lavere renteutgifter sett i forhold til inntekten, enn i 1984, som var året før den store utlånsveksten.

Mindre til unge enslige
I tiårsperioden 1984-1994 økte gjennomsnittlig disponibel inntekt for alle husholdninger med 11 prosent, målt i faste priser.

Den beste inntektsutviklingen i perioden hadde par uten barn der den eldste person var i alderen 45-64 år. I faste priser hadde denne husholdningstypen 33 prosent høyere disponibel inntekt i 1994, enn i 1984. Også par med små barn og pensjonistektepar hadde en god inntektsutvikling i perioden, med en realvekst på henholdsvis 32 og 31 prosent.

Enslige under 45 år er den gruppen som hadde dårligst inntektsutvikling i perioden 1984-1994. Sammen med enslige forsørgere lå denne gruppen i 1994 fremdeles lavere enn det inntektsnivået de hadde i 1984.

Den svake inntektsutviklingen til unge enslige skyldes blant annet at det har blitt flere i denne gruppen som er under utdanning og som dermed lever av studielån. Studielån blir imidlertid ikke registrert som inntekt i inntektsundersøkelsen.

En årsak til enslige forsørgeres dårlige inntektsutvikling er en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet. For denne gruppen har andelen husholdninger helt uten noen yrkestilknytning økt fra 22 prosent i 1988 til 33 prosent i 1994.

Mer formue og mindre gjeld
Gjennomsnittlig formue for husholdningene var 234 500 kroner i 1994, mens gjennomsnittlig gjeld var på 281500 kroner. Etter en sterk vekst i siste halvdel av 1980-tallet har husholdningenes gjeld blitt redusert etter 1990.

Formuen har imidlertid fortsatt å øke. Sammenlignet med ti år tidligere var gjennomsnittlig formue 76 prosent høyere i 1994, målt i faste priser. Gjelda hadde på samme tid kun økt med 20 prosent.

Det er alderspensjonistene som fikk økt sin formue mest. For yngre pensjonister (67-79 år) økte formuen 2,1 ganger fra 1984 til 1994, mens eldre pensjonister (80 år og over) i 1994 hadde en formue som var 2,8 ganger større enn i 1984.

Ulikhetene i finansformuen øker
Husholdningenes finanskapital består av bankinnskudd og ulike typer verdipapir. I gjennomsnitt hadde husholdningene en finansformue på 192830 kroner i 1994. Det er imidlertid store forskjeller i fordelingen av finansformuen, og forskjellene mellom husholdningene har økt de siste ti årene. Mens den tidelen av husholdningene med størst finansformue disponerte 49 prosent av all finansformue i 1984, hadde denne andelen økt til 60 prosent i 1994. Den halvdelen av husholdningene med minst finansformue har i samme periode fått redusert sin andel av finansformuen fra 5 til 4 prosent.

Grunnlaget for statistikken
Inntekts- og formuesstatistikken 1994 er basert på et landsomfattende utvalg på ca. 13 000 husholdninger. Grunnlaget for statistikken er opplysninger om inntekter og formue hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Det betyr også at i formuesstatistikken er det ligningsverdier som ligger til grunn for fastsettelse av realkapitalen og aksjekapitalen. Dermed er de registrerte formuestallene for lave.

I tillegg til opplysninger fra skatteligningen har vi også fått tilgang til en del skattefrie inntekter som tilfaller husholdningene, f.eks. bostøtte, stipend, barnetrygd, grunn- og hjelpestønad og økonomisk sosialhjelp.Tallene for 1994 er foreløpige.

Ny statistikk

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Vidar Pedersen, tlf. 62 88 52 51 eller Jon Epland, tlf. 62 88 52 37.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 11, 1996