![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Normalt blir det registrert en prisøkning på klær i februar etter januarsalget. I år ble derimot januarsalget forlenget inn i februar. Prisene på klær var samlet sett uendret fra januar til februar. I fjor steg klesprisene til sammenligning med over 2 prosent. Forskjellene bidrog til at tolvmånedersveksten falt med i overkant av 0,1 prosentpoeng.
Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks viste kun en svak oppgang fra januar til februar, noe som er uvanlig. Tolvmånedersveksten var 0,9 prosent i februar, mot 1,2 prosent i januar. Viktige årsaker til nedgangen i tolvmånedersveksten var et forlenget salg på klær og lavere prisvekst for matvarer.
Matvarene steg med 0,2 prosent fra januar til februar. Økningen i fjor var på 0,6 prosent i samme tidsrom. Hovedårsaken til lavere vekst i år er billigere kjøttvarer. Det var særlig okse- og svinekjøtt som falt i pris, mens for eksempel lammekjøtt hadde en svak prisoppgang. Lavere prisstigning på matvarer førte til at tolvmånedersveksten falt med knapt 0,1 prosent-poeng.
Barnehageprisene økte i gjennomsnitt med 2 prosent. De kommunale hel- og halvdagsbarnehagene steg med 2,2 prosent. Private heldagsbarnehager steg med 1,4 prosent.
Dyrere omsorg i byene
Egenbetalingen for hjemmebasert omsorg steg med 3,3 prosent. Det var i første
rekke byene som hadde økt egenbetalingen for hjemmebasert omsorg. Økningen i
byene var på ca. 3,7 prosent. I landkommunene var det i stor grad kun små
justeringer.
Minstepensjonistene opplevde i hovedsak ingen prisøkning på hjemmebasert omsorg. For husholdninger med høyere inntekt enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, steg derimot egenbetalingen merkbart. I fjor var det en nedgang på 5,9 prosent i gjennomsnitt for hjemmebaserte tjenester. Nedgangen kom på grunn av innføringen av et utgiftstak på 50 kroner pr. måned for minstepensjonistene. I år er det ingen kommuner som krever mer enn 50 kroner pr. måned for å hjelpe minstepensjonistene.
Lav prisvekst i EU
Tolvmånedersveksten for EU-området var 2,8 prosent i januar, mot 3,0 i
desember. Tallet for januar er den lavest registrerte veksten siden midt på
80-tallet. Svak vekst i forhold til tidligere år for de fleste medlemslandene
ligger bak nedgangen. Svakest prisvekst har Finland, Luxembourg og Tyskland med
henholdsvis 0,5, 1,1 og 1,6 prosent de siste tolv månedene.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser pr den 15. i
måneden. For perioden august 1995 - juli 1996 bygger vekstgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1992, 1993 og 1994.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på ca. 2000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på ca. 95 hver måned.