[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 12, 1996

Mindre renteinntekter - økt aksjeutbytte


For personer som er 17 år og eldre, er aksjeutbytte og renteinntekter de viktigste kapitalinntektene. Totale renteinntekter og totalt aksjeutbytte inklusive godtgjørelse utgjorde henholdsvis 11,4 og 11,6 milliarder kroner i 1994. Det viser tall fra selvangivelsen 1994.

Det var hele 2,9 millioner personer som hadde renteinntekter i 1994, mens kun 285 000 personer mottok utbytte. Det vil si at de som mottok utbytte, i gjennomsnitt hadde 40 700 kroner i utbytte (inklusive godtgjørelse), mens de som mottok renteinntekter, i gjennomsnitt fikk 3 900 kroner.

4 prosent av bruttoinntekt
Den totale bruttoinntekten var i 1994 på 548 628 millioner kroner. Lønn utgjorde nærmere 68 prosent av dette beløpet, mens tjenestepensjon og ytelser fra folketrygden utgjorde henholdsvis 3 og 13 prosent av bruttoinntekten. Utbytte og renteinntekter utgjør hver en andel på drøyt 2 prosent av bruttoinntekten.

Gjennomsnittlig utbytte økte fra 38300 kroner i 1993 til 40 700 i 1994. Renteinntektene gikk motsatt vei, med en nedgang fra 6 000 kroner i 1993 til 3 900 i 1994. Nedgangen i renteinntekter kan i hovedsak tilskrives rentenedgangen som kom i 1993. Mens gjennomsnittlig bankinnskudd var på 85 900 kroner i 1993, var tilsvarende beløp i 1994 på 85 500 kroner.

Andel personer som mottar renteinntekter og aksjeutbytte, øker med bruttoinntekten. Blant personer med bruttoinntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner utgjorde gjennomsnittlig renteinntekter og aksjeutbytte (inklusive godtgjørelse) henholdsvis 3 600 og 2600 kroner. Blant personer med bruttoinntekt på 500 000 og høyere var tilsvarende beløp 30 000 kroner i renteinntekter og 305 700 kroner i aksjeutbytte.

Høy inntekt - stort utbytte
De 5 prosentene av befolkningen med høyest bruttoinntekt mottar 91 prosent av alt utbytte, mens den halvparten av befolkningen som har lavest bruttoinntekt, mottar 1 prosent av totalt utbytte (godtgjørelsen inkludert). Ser vi på renteinntekter, er de jevnere fordelt. De 50 prosentene av befolkningen som har lavest bruttoinntekt, mottar 31 prosent av totale renteinntekter, mens de 25 prosentene med høyest bruttoinntekt mottar 46 prosent av renteinntektene

Om statistikken
Selvangivelsesstatistikken omfatter selvangivelsesopplysninger til alle bosatte personer 17 år og over pr. 31. desember 1994. Beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Skattefrie inntekter kommer ikke med i statistikken. Gjennomsnittsbeløp er beregnet bare for personer med beløp på de enkelte poster. Aksjeutbytte fra norske selskaper skal i henhold til selskapsskatteloven skattlegges etter godtgjørelsesmetoden. Godtgjørelsen er en beregnet andel av utbytte og legges til skattbar inntekt for aksjonæren. Godtgjørelsen utgjør den skatt selskapet skal betale på utbytte. For å unngå dobbeltbeskatning på utbytte, trekkes godtgjørelsen fra i aksjonærens utlignede skatt. Resultatet blir at aksjonæren ikke betaler skatt på utbytte. I statistikken har vi valgt å benytte utbytte inklusive godtgjørelse for å sidestille det med andre kapitalinntekter.

Ny statistikk

Selvangivelsesregister, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Gjennomsnittstall for personer 17 år og over i de enkelte kommuner blir offentliggjort i Regionalstatistikk nr. 3/96. Mer informasjon: Ingrid
Melby, tlf. 62 88 51 91, Grethe Sparby, tlf.62 88 52 41.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 12, 1996