![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Veksten i konsumprisene har så langt i 1996 vært spesielt lav. Gjennomsnittlig prisvekst fra 1. kvartal 1995 til 1. kvartal 1996 var 0,9 prosent. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn 1. kvartal 1994, året med lavest prisvekst siden tidlig på sekstitallet.
Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks økte med 0,5 prosent fra februar til mars. Det gir en vekst i prisene fra mars i fjor til mars i år på bare 0,7 prosent. Den lave prisveksten de siste tolv månedene skyldes for en stor del avgiftsendringer og reduserte elektrisitetspriser.
Reduserte avgifter
Den lave prisstigningen så langt i 1996 skyldes for en stor del
avgiftsendringer og prisutviklingen for elektrisitet. Omleggingen av
avgiftssystemet på biler bidrog isolert sett til at tolvmånedersveksten, målt
ved prisendring fra samme måned året før, ble redusert med 0,3 prosentpoeng fra
desember til januar. Fra januar til mars har bilprisene nærmest stått stille,
som i fjor. Virkningen av momsøkningen 1. januar 1995 og den kraftige økningen
i elektrisitetsprisene i januar i fjor falt ut av tolvmånedersveksten i januar
i år. Den direkte effekten av utviklingen i elektrisitetsprisene var at
tolvmånedersveksten avtok med nærmere 0,4 prosentpoeng.
Sterk konkurranse
Prisene på klær har utviklet seg noe annerledes i 1. kvartal i år enn tidligere
år. Etter januarsalg på klær har det vært vanlig at prisene stiger igjen i
februar og mars slik at prisnivået i mars er tilbake på om lag desembernivå,
det vil si før salget startet. I år fortsatte derimot salgsaktiviteten inn i
februar slik at klesprisene totalt sett ikke endret seg fra januar til februar.
Fra februar til mars steg imidlertid prisene, men fremdeles var de 6,5 prosent
under nivået i desember. Den direkte virkningen av dette var at
tolvmånedersveksten ble ytterligere redusert med 0,3 prosentpoeng fra desember
1995. Utover det spesielle trekket i utviklingen av klesprisene i 1. kvartal i
år, har prisveksten for klær vært svak de siste tre årene. Utviklingen har
sammenheng med en økende konkurranse i bransjen og billigimport.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser pr. den 15. i
måneden. For perioden august 1995-juli 1996 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1992, 1993 og 1994.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på ca. 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på ca. 95 hver måned.