![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Nasjonalregnskapet viser en betydelig vekst i brutto driftsresultat i foretakene utenom finansinstitusjoner fra 1993 til 1995. I samme periode er husholdningenes netto formuesutgifter blitt kraftig redusert. Det fremgår av de foreløpige tallene som ble publisert i Ukens statistikk nr. 19/96 og i Økonomiske analyser 4/96.
Særlig kraftig var veksten i brutto disponibel inntekt for de ikke-finansielle foretakene i 1995, som i første rekke forklares ved den positive utviklingen i sektorens driftsresultat. For husholdningene økte brutto primære inntekter kraftigere enn disponibel inntekt både i 1994 og 1995.
Den positive utviklingen i primære inntekter skyldes høyere lønnsinntekt og reduserte netto formuesutgifter. Det understrekes at tallene for 1994 og 1995 er foreløpige, og særlig for 1995 knytter det seg stor usikkerhet til anslagene for begge sektorer.
Vekst i foretakenes brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat for ikke-finansielle foretak er beregnet til 245,6
milliarder kroner i 1995, en vekst på 9,5 prosent fra 1994. Til sammenligning
var økningen fra 1993 til 1994 4,8 prosent.
Bak utviklingen i 1995 ligger en betydelig bedring i flere industrinæringer, særlig metaller, treforedling, kjemiske råvarer og kjemiske og mineralske produkter. Også innen bygge- og anleggsvirksomhet og kraftforsyning har driftsresultatet økt sterkt i 1995. På samme måte som i fjor bidrog bygge- og anleggsvirksomhet og industrinæringene i 1994 betydelig til økningen i sektorens samlede driftsresultat. Derimot ble driftsresultatet i kraftforsyning redusert det samme året. I olje- og gassutvinning økte driftsresultatet med 2,3 prosent i 1994 og 4,4 prosent i 1995.
Nedgang i husholdningenes netto formuesutgifter
Summen av lønnsinntekt og blandet inntekt i husholdningene er anslått til 554,5
milliarder kroner i 1995, en økning på 25,6 milliarder kroner eller 4,8 prosent
fra året før. Tilsvarende vekst var det også fra 1993 til 1994. Lønn utgjør den
største inntektskomponenten og hadde også sterkest vekst, særlig i 1995.
Årsaken til den lave veksten i blandet inntekt i 1995 er svak utvikling i
bolignæringen og i primærnæringene, der personlig næringsdrivende dominerer.
Husholdningenes formuesutgifter ble redusert både i 1994 og 1995. En nedgang ble også registrert for formuesinntektene i 1994, mens de økte i fjor. Det førte til en reduksjon i husholdningenes netto formuesutgifter på 6,6 milliarder kroner i 1994 og 4,5 milliarder i 1995. Utviklingen forklares i stor grad av nedgangen i netto renteutgifter. Den størrelsen ble redusert med 2,3 milliarder kroner i 1995 og 8,4 milliarder kroner i 1994. Reduksjonen i netto formuesutgifter har bidratt til å trekke husholdningenes primære inntekter oppover begge årene. I 1995 økte primære inntekter med 5,8 prosent, mens veksten i 1994 var på 6,3 prosent.
Brutto disponibel inntekt i husholdningene viser oppgang på 4,0 prosent i 1994 og 5,0 prosent i 1995. En stor del av disponibel inntekt er stønader og pensjoner, som i 1995 økte med 4,8 prosent. I 1994 var veksten i denne posten mer moderat på 1,7 prosent. Med unntak for dagpenger, som ble redusert begge årene, har det vært en økning i alle typer stønader og pensjoner i 1995. Når det gjelder utgifter, har skatt på inntekt og formue økt med 6,5 prosent i begge årene. Korrigert for prisstigning er veksten i husholdningenes brutto disponibel realinntekt beregnet til 2,4 prosent i 1995 og 2,6 prosent i 1994.
Om statistikken
I nasjonalregnskapet deles økonomien inn i fem institusjonelle hovedsektorer;
ikke-finansielle foretak, finansielle foretak (finansinstitusjoner), offentlig
forvaltning, husholdninger og utlandet. Ikke-finansielle foretak består av både
private og offentlig eide foretak. Husholdningene omfatter her
personhusholdninger, der også personlig næringsdrivende inngår, og ideelle
organisasjoner.
I tabellene er ulike inntektsbegrep benyttet. Foretakenes overskudd blir tallfestet gjennom brutto driftsresultatet og beregnes som differansen mellom produksjon og produktinnsats, lønnskostnader og netto produksjonsskatter (skatter minus subsidier). Brutto blandet inntekt i husholdningssektoren beregnes på tilsvarende måte og omfatter driftsresultatet i bolignæringen samt overskudd og godtgjørelse for arbeid utført av selvstendige i egen virksomhet. Brutto primære inntekter omfatter inntekter fra produksjon (driftsresultat, blandet inntekt og lønnsinntekt) og netto formuesinntekter. Brutto disponibel inntekt representerer det som er disponibelt til sparing og konsum.
Ukens statistikk nr.20-21, 1996