![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
De fleste vil enes om at grunnleggende goder som barns helse og funksjonsevne ikke skal være påvirket av hvilken økonomisk eller sosial situasjon foreldrene befinner seg i. Allerede første leveår viser det seg imidlertid at omfanget av både langvarig sykdom og sykehusinnleggelser varierer systematisk mellom ulike sosiale grupper.
Barn av foreldre med lav utdanning rammes oftere enn andre av luftveissykdommer. Sosiale problemer, familiesituasjonen og etnisk bakgrunn virker også inn på barnas sykelighet og hyppigheten av sykehusinnleggelser. Sosiale ulikheter i sykelighet er ikke tidligere rapportert blant norske barn.
Langvarig sykdom
Våre data gjelder for et utvalg kvinner som fikk barn i 1993. Utvalget ble
stilt spørsmål om barnet ved ettårsalderen hadde fått konstatert langvarig
kronisk sykdom. I underkant av 14 prosent svarte bekreftende på spørsmålet,
mens nesten 3 prosent ikke hadde fått avklart om barnet hadde en varig sykdom.
Vel 16 prosent av barna hadde altså langvarige helseproblemer, eller det var
mistanke om dette.
Andelen varierer mellom ulike sosiale grupper. Barn der mor har mottatt sosialhjelp, rammes oftere av langvarige sykdommer enn andre, nesten 25 prosent av svarpersonene i denne gruppen oppgav at barna hadde langvarige helseproblemer. Også barn som bor alene sammen med mor, er mer utsatt for helseproblemer.
Luftveissykdom
Lav utdanning, lav inntekt eller innvandrerstatus ser ikke ut til å bety at en
høyere andel av barna har langvarige helseproblemer dersom vi ser på alle
sykdomsgrupper under ett.
En mer systematisk undersøkelse av de ulike sykdomsgruppene viser at det er luftveisproblemer som klart skiller mellom ulike grupper barn. I gjennomsnitt hadde 3,5 prosent av barna dette problemet, men denne andelen økte til 9,1 prosent dersom barnets mor var sosialhjelpmottaker, og 7,2 prosent dersom far var sosialhjelpmottaker.
Sannsynligheten for at barnet har luftveissykdommer varierer systematisk med foreldrenes utdanning. Jo høyere utdanning, jo færre av barna oppgis å ha luftveissykdommer. Andelen barn med luftveissykdommer faller med både mors og fars utdanningslengde.
Innvandrerbarn og barn av enslige forsørgere er også mer belastet med luftveissykdommer enn andre. Mens et gjennomsnitt på 3,5 prosent hadde luftveissykdommer, var denne andelen 5,3 prosent for barn av foreldre med bakgrunn fra 3. verden, mens 6,7 prosent av barn av enslige forsørgere hadde dette problemet.
Resultater fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser for eksempel at enslige forsørgere er mer utsatt for støy, trafikkbelastning, fukt og kulde i boligen enn andre.
Barn av arbeidsløse oftere på sykehus
Barn av sosialhjelpmottakere blir oftere innlagt på sykehus enn andre. Det ser
også ut til at barn av sosialhjelpmottakere ligger lenger på sykehus når de
først er innlagt. Også i familier der barnefaren har opplevd arbeidsløshet i
barnets første leveår, er barna hyppigere innlagt.
I de fleste tilfeller vil det være barnets helsetilstand som bestemmer en eventuell sykehusinnleggelse, eller beslutning om utskrivning. Resultater
kan tyde på at også trekk ved barnets sosiale omgivelser kan påvirke helsepersonellets medisinsk/faglige beslutninger om både sykehusinnleggelse og utskrivningstidspunkt.
Om statistikken
Opplysninger om helseproblemer hos en populasjon ettåringer er hentet fra en
postal utvalgsundersøkelse. Spørreskjema ble utsendt i oktober 1994. Et
utvalg bestående av kvinner med små barn, ble stilt en rekke spørsmål om sine
erfaringer med sykdom og kommunale helsetilbud.
Utvalget som ble trukket bestod av alle kvinner som fikk barn i august og september 1993, og som var født i Norge. Innvandrere med oppholdsdato før 1989 er overrepresentert ved å inkludere også de som fikk barn i juli, slik at utvalget omfattet alle kvinner som fikk et barn i juli, august og september 1993 og som hadde andre fødeland enn Norge, samt registrert første oppholdsdato i Norge i 1989 eller tidligere. Unntatt fra utvalget ble kvinner som fikk dødfødte barn eller barn som seinere døde, og kvinner som fikk trillinger og firlinger. Også kvinner født i utlandet med første oppholdsdato i Norge etter 1989 ble unntatt, med den begrunnelse at svarpersoner som nylig er flyttet til landet av språklige grunner, kan ha problemer med å forholde seg til et spørreskjema på norsk.
Det ble mottatt svar fra 7 319 av i alt 9 827 utsendte skjema. Dette gir en svarprosent på 75. Svarprosenten var relativt lav for innvandrere fra 3. verden (45 prosent), men også kjennetegn som separasjon, lav alder, lav inntekt, lav utdanning eller sosialhjelpstatus indikerte lav svarprosent. For disse gruppene lå svarprosenten mellom 60 og 63 prosent. En mer fyldig presentasjon av resultatene er gitt i artikkelen Helseulikheter i barns første leveår.
Undersøkelsen er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Statens institutt for folkehelse.
Ukens statistikk nr.20-21, 1996
![[Figur 1]](2-1-thumb.gif)