Utenrikshandelen med varer, mai 1996:

Økt eksport til Asia

---

Norge eksporterte tradisjonelle varer for 6,4 milliarder kroner til asiatiske land de fem første månedene i år. Dette er 1,2 milliarder eller 24,2 prosent mer enn for samme tidsrom i fjor. Norges samlede eksportverdi av tradisjonelle varer økte i samme periode med 6,9 prosent. Verdien av den tradisjonelle vareimporten utgjorde 8,5 milliarder kroner fra land i Asia. Det er en liten økning på 267 millioner fra tilsvarende periode i fjor.

---

Liten endring i eksporten til Japan
Fiskeeksporten til Japan steg med 94 millioner kroner, og utgjorde 668 millioner de fem første månedene i år. Eksportverdien for fersk oppdrettslaks ble redusert med 27 millioner kroner til 164 millioner. Ellers steg eksportverdiene for makrell, ørret, laksefileter, alle fryste, med henholdsvis 36, 19 og 33 millioner kroner. For både møbler og enkelte maskingrupper økte eksportverdien sammenlignet med perioden januar-mai i fjor. Japan tok imot mindre kjemiske grunnstoffer, metaller og papir og papp.

Andre viktige eksportland i Asia
Til Sør-Korea, Thailand og Singapore utførte vi tradisjonelle varer for mellom 530-580 milloner kroner de fem første månedene i år. Kina tok i mot varer for 445 millioner kroner.

Til Sør-Korea steg eksportverdien for jern og stål og vitenskaplige instrumenter, mens verdien for en del maskingrupper ble redusert. Til Singa-
pore hadde vi en reduksjon i eksportverdien på 81 millioner kroner. Det kan i hovedsak tilbakeføres til gruppene jern og stål og maskiner. Eks-portverdien til Thailand økte med 157 millioner kroner. Hele denne importstigningen skyldtes ulike typer maskiner.Kina har den høyeste prosentvise veksten med 41,6 prosent i forhold til de fem første månedene i fjor. Her steg eksporten av kunstgjødsel og maskiner.

Liten endring i importen fra Asia
Fra Japan importerte vi varer for 3,1 milliarder kroner de første fem månedene. Det er en andel på 36,8 prosent av vår samlede import fra denne delen av verden. Endringen i totalimporten var bare 130 millioner kroner. Blant enkeltproduktene steg importen av jern og stål og data-/kontormaskiner med henholdsvis 370 og 52 millioner kroner. Vi importerte færre personbiler, 5 247 til og med mai i år mot 8 837 i fjor. For gruppen tele- og TV-apparater gikk verdien av vareimporten ned med 63 millioner kroner.

Kina er nest største importland
Fra Kina importerte vi tradisjonelle varer for 1,6 milliarder kroner eller 68 millioner mer enn på samme tid i fjor. Maskinimporten steg, mens verdien for varegruppen klær var 84 millioner kroner lavere.

Andre store importland i denne verdensdelen er Taiwan, Sør-Korea og Hongkong, med verdier på henholdsvis 800, 553 og 482 millioner kroner til og med mai i år. Fra Taiwan økte importverdien med 142 millioner kroner. De viktigste bidragene var gruppene data- og kontormaskiner og kjøretøy og deler. Fra Sør-Korea importerte vi færre biler, i likhet med Japan. Vi mottok 2922 biler fra Sør-Korea de fem første månedene i fjor, mot 1214 i år.

Om statistikken
Alle tall gjelder utenrikshandelen med varer. Utenrikshandelen med tjenester er ikke med. Tjenestebalansen inngår derimot i utenriksregnskapet som blir publisert senere, og som også omfatter rente- og stønadsbalansen med utlandet. Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip, oljeplattformer, råolje og naturgass.

Ny statistikk

Utenrikshandelen med varer, mai 1996.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Tallene er tilgjengelige ved Kundetjenesten for utenrikshandelen, tlf. 21 09 47 52/53. Mer informasjon: Øyvind Hagen, tlf. 21 09 47 26, e-post: oyh@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 27, 1996