Færre selvmord blant unge menn

---

I 1994 ble det registrert 70 selvmord blant menn under 25 år, en nedgang fra 94 i 1991 og 1992 og 74 i 1993. Totalt var selvmordsraten 25 prosent lavere i 1994 sammenlignet med 1988.

---

Nedgang etter 1988
I 1950- og 1960-årene holdt selvmordsraten seg konstant mellom sju og åtte per 100 000 innbyggere. Det tilsvarte omtrent 250 selvmord per år. På slutten av 1960-årene begynte selvmordsraten å øke, og i siste halvdel av 1980-årene var raten doblet til 16 per 100 000 innbyggere. Denne fordoblingen gjaldt både menn og kvinner. Etter 1988, da antall selvmord var 708 (16,8 per 100 000 innbyggere), viser den registrerte selvmordsraten en nedgang. Dødeligheten av selvmord var i 1994 25 prosent lavere enn i 1988.

I 1994 ble det registrert 70 selvmord blant unge menn under 25 år, en nedgang fra 94 i 1991 og 1992. I 1993 var tallet redusert til 74.

De vanligste selvmordsmetoder er hengning, forgiftning og skytevåpen. Disse metodene ble benyttet i vel 80 prosent av alle tilfellene i 1994. Kvinner benytter sjelden skytevåpen.

Dødsårsaksstatistikken viser at nedgangen i selvmordstallene har skjedd samtidig med at antall ulykker med dødelig utgang er blitt redusert. I femårsperioden 1986-1990 var det årlig et gjennomsnitt på 1 990 dødsulykker. Tilsvarende tall var redusert til 1769 i 1991-1993, med en ytterligere nedgang til 1 656 dødsulykker i 1994.

Selvpåført skade
Det finnes ingen landsdekkende registrering av selvpåført skade og selvmordsforsøk, men basert på lokale registreringsprosjekter i flere land kan man grovt anslå at antall selvmordsforsøk er fra sju til 15 ganger høyere enn antall selvmord. Skaderegisteret ved Statens institutt for folkehelse har anslått at i 1994 ble omtrent 8 900 selvpåførte skadetilfeller behandlet ved sykehus eller legevakt. Skaderegisterets landsestimat for 1994 bygger på lokale registreringer i seks områder i landet.

I Sør-Trøndelag har det siden høsten 1988 pågått en systematisk kartlegging av parasuicid (selvpåført skade/egenforgiftning og selvmordsforsøk). Ut fra denne lokale registreringen kan det anslås at antall parasuicid i 1994 var vel 5 000. Forgiftninger stod for nær 90 prosent av tilfellene. Denne beregningen forutsetter at utbredelsen av parasuicid i Sør-Trøndelag er representativ for landet.

Statistisk sentralbyrås pasientstatistikk viser at det i 1994 ble foretatt 5320 utskrivninger fra somatiske sykehus som følge av forgiftninger,
2 433 menn og 2 887 kvinner. Kvaliteten på sykehusenes registrering av ytre årsak til skade er ikke god nok til at skadetilfellene kan fordeles på ulykker, selvpåført skade og vold.

Selvmord i Europa
Utbredelsen av selvmord i europeiske land følger et relativt stabilt mønster. Vi finner lave selvmordsrater i sør-europa og i land hvor den katolske kirke er det største kirkesamfunnet (Irland, Italia, Hellas, Spania). Land med høy hyppighet er Grønland, Ungarn, Finland, Østerrike, Sveits, Danmark, tidligere DDR og de bal-tiske land. Med lav og høy hyppighet menes her land med henholdsvis under 10 og over 20 selvmord per 100 000 innbyggere.

I Norden finner vi lavest selvmordsrate i Island og Norge. Selvmordsraten i Finland er vel dobbelt så høy som Norge og Island. Det er også høyere selvmordsrate i Danmark enn i Norge, mens Sverige har noe høyere rate enn Norge. Fra begynnelsen av 1980-årene har selvmordsraten gått betydelig ned i Danmark, fra omtrent 32 per 100000 innbyggere i 1980 til 22 i 1993.

Figur 7: Dødelighet av selvmord blant menn og kvinner 1970-1994. Pr. 100 000 innbyggere

Ny statistikk

Dødsårsaker, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Dødsårsaker. Mer informasjon: Finn Gjertsen, tlf. 22 86 45 44, e-post:fgj@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 27, 1996