Aust-Agder hadde også den største økningen kvinnelige arbeidstakere, med 4 prosent. Oslo hadde den største økningen mannlige arbeidstakere, med 3,7 prosent.
Fra 1994 til 1995 økte antallet arbeidstakere med 2,2 prosent på landsbasis. Det tilsvarer 37 600 personer. Året før var veksten 1,6 prosent. Økningen var størst i Aust-Agder med 3,6 prosent. Finnmark hadde minst vekst med 0,8 prosent. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidstakerstatistikk etter bosted fra 4. kvartal 1995.
Mennene stod for 55 prosent av veks-ten i antall arbeidstakere på landsbasis. I fem fylker utgjorde imidlertid kvinnelige arbeidstakere den største andelen av veksten. I Nord-Trøndelag var kvinneandelen blant de nye arbeidstakerne hele 64 prosent.
Sterkest vekst på Østlandet
Fylkene på Østlandet hadde samlet sett den største veksten i antall
arbeidstakere fra 4. kvartal 1994 til 4. kvartal i fjor. Alle fylkene på
Østlandet unntatt Telemark, hadde en økning som var større enn
landsgjennomsnittet. Av de andre fylkene var det kun Aust-Agder og Møre og
Romsdal som hadde en økning større enn landsgjennomsnittet.
Oslo har flest kvinner på heltid
For kvinner er det store variasjoner mellom fylkene når det gjelder andelen
arbeidstakere som arbeider 30 timer og mer per uke. Oslo og Finnmark har høyest
andel med henholdsvis 74,8 og 66,9 prosent. Nord-Trøndelag hadde den største
økningen i andelen kvinner som arbeider heltid fra 1990 til 1995, men er
fortsatt et av fylkene med lavest andel kvinner i heltidsarbeid. Aust-Agder
hadde den minste økningen fra 1990 til 1995 og var i fjor det fylket med lavest
andel kvinner i heltidsarbeid.
Færre menn jobber heltid i 1995 enn i 1990. Den største endringen i denne perioden har kommet i Nordland og Oppland, med nedgang på henholdsvis 3,5 og 3,2 prosentpoeng. I 1995 har Møre og Romsdal den høyeste andelen menn som arbeider heltid, mens Nord-Trøndelag har den laveste andelen. Tallene for de to fylkene er henholdsvis 90,4 og 85,7 prosent.
Ungdom
I Rogaland og Akershus var om lag 30 prosent av 16-19-åringene arbeidstakere i
4. kvartal 1995. Årsgjennomsnittet for hele landet var i underkant av 24
prosent. For de fleste av ungdommene er arbeidstakerforholdet en bijobb ved
siden av skolegang.
Siden arbeidstakerstatistikken ikke omfatter alle arbeidsforhold, blant annet selvstendig næringsdrivende, får vi ikke målt sysselsettingsandelene for ulike grupper fullt ut.
Færre med bare grunnskole
Det har vært en sterk nedgang de siste fem år i gruppen arbeidstakere med
grunnskole som høyeste utdanning. Andelen er redusert fra 20,7 prosent i 1990
til 15,5 prosent i 1995. Hedmark, Oppland og Finnmark har hatt størst
reduksjon, men andelen er likevel fortsatt høyest i disse fylkene.
Oslo har den høyeste andelen arbeidstakere med universitetsutdanning på fem år og mer. Andelene var i fjor 9,8 prosent. Fylket hadde også den største økningen fra 1990 til 1995. Det var minst økning i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland. Møre og Romsdal hadde i fjor den laveste andelen arbeidstakere med universitetsutdanning på fem år og mer. Andelen var 2,7 prosent.
Vekst fra 1990 til 1995
Det har vært en økning i antall arbeidstakere for hele landet i perioden
1990-1995 på 5,3 prosent. Det er Aust-Agder som har hatt den største økningen
med 11,5 prosent. Deretter følger Rogaland og Finnmark, begge med 10,1 prosent.
Det er kun Hedmark som har hatt en nedgang i perioden på 0,2 prosent. Vi har
her justert for at 12 000 sjøfolk kom med i datagrunnlaget fra og med 1992.
Om statistikken
I forbindelse med omleggingen av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken
har man endret referansetidspunktet fra 2. til 4. kvartal. Referansetidspunktet
for de ulike årene er 8. november 1990, 10. november 1994 og 16. november 1995.
Ukens statistikk nr. 30-31, 1996