Veksten i legeårsverk i perioden 1987 til 1995 var større enn befolkningsveksten. Legene har dermed fått færre pasienter å forholde seg til. Dette betyr ikke nødvendigvis at folk flest opplever en mer tilgjengelig legetjeneste enn før. Flere forhold har ført til et økt behov for legetjenester. Blant annet har "avinstitusjonaliseringen" av både psykiatrien og omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming ført til at kommunene har fått ansvaret for flere pasientgrupper (HVPU-reformen).
Kommunehelsetjenesten hadde fra 1987 til 1995 en vekst på over 300 legeårsverk. Også andre yrkesgrupper opplevde en økt prioritering. Det ble utført 1 350 flere årsverk i 1995 enn i 1987 av fysioterapeuter, jordmødre og helsesøstre. Ved utgangen av 1995 var 5 prosent av stillingshjemlene for disse fire yrkesgruppene ubesatte. Andelen var to til tre ganger høyere i desentrale kommuner. Det viser foreløpige tall over personell i kommunehelsetjenesten.
Privatisering av legetjenesten
Et flertall av legene har to ulike tilknytninger til kommunen. Fastlønnslegene
er yrkesutøvere som er ansatt i stillinger kommunen har utlyst. Avtaleleger er
privatpraktiserende leger som inngår en avtale om allmennpraksis med kommunen.
Veksten i legeårsverk i perioden 1987 til 1995 utgjøres i hovedsak av
avtaleleger. Fastlønnslegene hadde fra 1993 til 1995 en reduksjon på over 170
årsverk. Noe av bakgrunnen for dette er relativt dårlige lønnsbetingelser for
fastlønnslegene sammenlignet med andre grupper leger.
Kommunal ulikhet
Veksten i legeårsverk har ikke ført til en utjevning av forskjellene mellom
kommunene. Forskjellen mellom kommunene med den laveste og høyeste
legedekningen er stor. I 1995 hadde 5 prosent av kommunene en legedekning som
var lavere enn 5,5 årsverk per 10 000 innbyggere. Mens 5 prosent av kommunene
hadde en legedekning som var minst tre ganger så høy, det vil si større enn
16,9 årsverk per 10 000 innbyggere. Forskjellene mellom kommunene er mindre enn
denne oversikten gir inntrykk av, fordi kommuner med store behov for
legetjenester gjennomgående har relativt mange årsverk per innbygger.
Finnmark hadde i 1995 den høyeste dekningen av både leger, helsesøstre og
jordmødre. Dette betyr ikke at befolkningen i Finnmark har bedre tilgang på
disse yrkesgruppene enn
andre, blant annet fordi reiseavstandene i Finnmark
er relativt lange.
Ubesatte stillinger
Tallet på ubesatte legestillinger utgjorde 5 prosent av den samlede
årsverksinnsatsen i legetjenesten. Tilsvarende for andre yrkesgrupper var 4
prosent for fysioterapeutene, 6 prosent for helsesøstrene og 16 prosent for
jordmødrene.
Den høye andelen ubesatte jordmorstillinger skyldes blant annet jordmorreformen, som innebærer at svangerskapskontroller ved jordmor skal være en obligatorisk del av kommunenes helsetilbud. Andelen ubesatte jordmorstillinger varierer lite mellom kommuner av ulik sentralitet. Andelen ubesatte legestillinger, fysioterapistillinger og helsesøsterstillinger er fem til seks ganger høyere i de minst sentrale kommunene sammenlignet med de mest sentrale.
Om statistikken
Statistikken bygger på årlig innsendte oppgaver fra kommunene.
Statistikkgrunnlaget omfatter i hovedsak informasjon om ulike yrkesgrupper i
kommunehelsetjenesten, deres administrative tilknytning til kommunene og omfang
av arbeid som utføres i ulike virksomhetsområder i kommunehelsetjenesten.