Åtte av ti har god eller meget god helse

---

Åtte av ti personer sier at de har god eller meget god helse. Samtidig sier to av tre at de har en sykdom, skade eller funksjonshemming. I de fleste tilfellene oppgir de at sykdommene er bekreftet av lege. Men bare 12 prosent mener at sykdommen virker inn på deres hverdag i høy grad. Det kommer frem av Helseundersøkelsen 1995.

---

Flest langvarige sykdommer
På undersøkelsestidspunktet hadde nærmere 60 prosent en eller flere langvarige sykdommer - det vil si med mer enn seks måneders varighet. Den egenrapporterte sykeligheten øker med alderen, fra under 30 prosent for barn under 7 år til nær 90 prosent for eldre over 80 år. Det er liten forskjell mellom kjønnene. Men som i 1975 og 1985 var det også i 1995 noen flere kvinner enn menn som sa at de hadde en eller flere sykdommer.

Vanligste sykdom
Den mest utbredte sykdomsgruppen er sykdom i skjelett-muskelsystemet. Denne sykdomsgruppen ble oppgitt av mer enn 40 prosent av personer over 45 år. Blant eldre over 80 år var det mest vanlig med hjerte- karsykdommer og sykdommer i sanseorganene. Barn og unge er særlig plaget av sykdommer i åndedrettsorganene. En av fire ungdommer i alderen 16-25 år har slike sykdommer, inkludert allergiske sykdommer som ikke er nærmere spesifisert. Dette er en høyere registrert forekomst enn i noen annen aldersgruppe. I 1985 fortalte 55 prosent at de hadde en sykdom, og noe over 40 prosent hadde en langvarig sykdom eller funksjonshemming. Vi kan imidlertid ikke uten videre slutte at det har vært en betydelig økning i den egenrapporterte sykeligheten. Tallene fra 1985 og 1995 er ikke fullt ut sammenlignbare på grunn av endringer i metode (se rammen om statistikken). Vi må derfor være varsomme med å trekke konklusjoner om utviklingen i sykelighet i perioden.

Om statistikken
Dataene er hentet fra Helseundersøkelsen 1995. I tillegg til informasjon om helse og sykdommer gir undersøkelsen data om funksjonsevne, hjelpebehov og bruk av helse- og omsorgstjenester. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om sosial aktivitet, fysisk aktivitet, kosthold og rusmiddelbruk. I tillegg omfatter datamaterialet ulike typer av bakgrunnsvariable, knyttet til familieforhold, bolig, arbeid, inntekt og utdanning.

Undersøkelsen består av to utvalg: et generelt utvalg trukket ut av alle hjemmeboende uansett alder, og et tilleggsutvalg blant eldre 80 år og over. Av et totalutvalg på 14 000 har 10 200 personer gitt svar (73 prosent). Undersøkelsen er i hovedsak basert på personlige intervjuer, men også på et mindre selvutfyllingsskjema. De fleste intervjuene ble gjennomført i oktober og november 1995.

Det er foretatt en del endringer av intervjuopplegget siden SSBs forrige helseundersøkelse, som ble gjennomført i 1985. Det er her særlig viktig å merke seg:

- Respondentenes svar blir ført direkte inn på PC, og ikke på skjema.

- Ved spørsmål om deres sykdommer er de både blitt stilt et åpent spørsmål og et spørsmål med prekodete svaralternativer. Antall prekodete alternativer er økt siden 1985.

Figur 1: Andel personer med sykdom. Prosent. 1985 og 1995

Figur 2: Vurdering av egen helse. Prosent. 1985 og 1995

Figur 3: Plagsomme virkninger av sykdom i hverdagen. Prosent

Ny statistikk

Helseundersøkelsen, 1995.
Statistikken publiseres i Norges offisielle statistikk (NOS) Helseundersøkelsen 1995, som blir utgitt 1. kvartal 1997. Mer informasjon: Even Flaatten, tlf. 21 09 45 31, e-post: efl@ssb.no eller Jorun Ramm, tlf. 21 09 44 92, e-post: jrm@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.35. 1996