Fortsatt vekst i folketallet

Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose for perioden 1996-2050 tyder på en fortsatt vekst i folketallet. Ifølge den nye prognosen vil folketallet bli mellom 4,43 og 4,50 millioner i år 2000, mot 4,37 millioner i dag. Andelen eldre i befolkningen vil trolig fortsette å øke. Innen år 2030 kan dobbelt så mange som i dag være 80 år eller eldre. Den nåværende tendensen til at kvinner venter med å få barn vil mest sannsynlig fortsette, og en større andel vil trolig bli barnløse.

Ifølge prognosen vil folketallet stige i hvert fall de kommende 20 år. I 2010 vil det ventelig ligge mellom 4,51 og 4,82 millioner. Først i perioden etter 2025 kan det bli snakk om en stagnasjon eller sågar en nedgang, men fortsatt vekst kan heller ikke utelukkes. Usikkerheten om befolkningsutviklingen har da blitt så stor at vårt anslag på folkemengden i 2050 viser en betydelig spennvidde, mellom 4,3 og 6,1 millioner.

Flere over 80 år
En fortsatt aldring av befolkningen kjennetegner også den nye prognosen. Antall personer på 80 år eller over er 176 000 i 1996, som tilsvarer 4 prosent av befolkningen. I 2030 forventes denne aldersgruppen å ha et omfang på om lag 237 000-381 000, som er mellom 5 og 7 prosent av befolkningen. Denne utviklingen har sterk sammenheng med en betydelig reduksjon av dødeligheten som Statistisk sentralbyrå har forutsatt i den nye beregningen. Forventet levealder ved fødsel var i fjor 74,8 år for menn og 80,8 år for kvinner. For 2050 er anslaget mellom 77 og 83 år for menn og mellom 81,5 og 87,5 år for kvinner. Forskjellen mellom kjønnene, som allerede er blitt redusert de siste årene, forutsettes ytterligere redusert fra 6 år i 1995 til 4,5 år i 2050.

Antall barn øker
Antall barn under 16 år er nå 907 000. Ifølge den nye framskrivingen vil denne aldersgruppen øke til mellom 941 000 og 1,01 millioner en gang mellom 2000 og 2010. Om økningen kommer til å fortsette også etter 2010 er meget usikkert. Dette avhenger i stor grad av hvor stor fødselshyppighet kvinner i fruktbar alder kommer til å ha.

Vi har formulert tre hovedalternativer for fruktbarheten i årene framover (se tabellen). Vårt anslag er at nivået i år 2010 ligger i gjennomsnitt på mellom 1,68 og 2,10 barn per kvinne, og at mødrenes gjennomsnittsalder er mellom 29,5 og 30,5 år når barna blir født. I fjor var fruktbarhetsnivået 1,86 barn per kvinne, og mødrenes gjennomsnittlige alder var 28,8 år. Helt siden 1975 har det vært en økning i denne gjennomsnittsalderen, som den gang var 26,5 år. Vi antar altså at den nåværende tendensen til at kvinner utsetter barnefødslene kommer til å fortsette. Samtidig kan vi observere en utvikling mot større barnløshet. Den har vært stabil rundt 10 prosent for kvinner født i perioden 1940-1950. Anslaget er at mellom 11 og 18 prosent av kvinnene født i 1980 eller senere vil forbli barnløse.

Med 2,10 barn per kvinne og en gjennomsnittsalder ved fødsel på 29,5 år, kommer antall barn under 16 år til å øke også etter 2010: 1,11 millioner i 2030 og 1,21 millioner i 2050. Der-imot kan vi se en nedgang etter 2010 om det lave alternativet (1,68 barn per kvinne og mors gjennomsnittsalder 30,5 år) legges til grunn: 795 000 i 2030 og 705 000 i 2050.

Flere i yrkesaktiv alder
Antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil stige de kommende 20 år, fra 2,6 millioner i dag til omtrent 3,0 millioner omkring 2010. Deretter blir veksten sannsynligvis svakere fordi de store etterkrigskullene begynner å nå pensjonsalderen. En nedgang kan ikke utelukkes. I 2050 forventes tallet å ligge på mellom 2,5 og 3,3 millioner personer.

De førstkommende 20-30 år avhenger antallet i yrkesaktiv alder særlig av forutsetningene om innvandring. Vi antar en årlig nettoinnvandring på mellom 3 000 og 11 000 personer i framtiden.

Forrige prognose
Den forrige befolkningsframskrivingen kom ut i 1993, og tok utgangspunkt i den registrerte befolkningen per 1. januar 1993. I mellomtiden har det vært en del avvik mellom framskrevne og registrerte befolkningstall for perioden 1993-1995. Prognosefeilene i antall levendefødte og antall dødsfall har vært forholdsvis beskjedne, men inn- og utvandring har vært mer vanskelig å forutsi. Nedgangen i registrert nettoinnvandring fra
12 800 i 1993 til 6 200 i fjor var mye sterkere enn i den gamle prognosen. Ifølge det såkalte M1-alternativet av beregningen fra 1993, ville innvandringen synke fra 11 000 i 1993 til 9 500 i 1995. Alt i alt førte prognosefeilene til en framskrevet folkemengde per 1. januar 1996 som var 1,6 promille for høy i forhold til det registrerte tallet (4,38 millioner framskrevet mot 4,37 registrert). På regionalt nivå var prognosefeilene mye større.

Framskrivingsalternativer
For å vise den usikkerheten som er knyttet til anslagene over fruktbarhet, dødelighet og innvandring, har vi formulert flere alternative forutsetninger for hver av dem. Alternativ L i tabellen kombinerer lav fruktbarhet med lav forventet levealder og lav nettoinnvandring. Alternativ H kombinerer høy fruktbarhet med høy levealder og høy nettoinnvandring. I alternativ M kombineres mellomalternativene for fruktbarhet, dødelighet og innvandring.

Vi har også beregnet et ekstra alternativ. Alternativ A er tenkt å vise en ekstremt aldrende befolkning: lav fruktbarhet kombineres med høy levealder og det lave anslaget for innvandring.

Enhver bruker som trenger tall for en nasjonal befolkningsutvikling, bør anvende hovedalternativene L og H som viser intervallet folketallet trolig vil ligge innenfor. Dersom forskjellen mellom L og H ikke har betydning, anbefales M-alternativet. For spesielle formål kan det være nyttig å bruke A-alternativet.

Om statistikken
Den nye befolkningsprognosen for Norge for perioden 1996-2050 gir tall for landets folkemengde fordelt etter kjønn og alder per 1. januar disse årene, samt antall levendefødte, dødsfall og inn- og utvandrere for hvert år i perioden. Tallene som nå publiseres er foreløpige. I løpet av høsten tar vi sikte på å publisere en framskriving med bl.a. befolkningstall per kommune - ikke bare for hele landet. Når den regionale framskrivingen utarbeides, kan det bli mindre endringer i de nasjonale tallene som nå har blitt beregnet. Grunnen til at vi allerede nå publiserer nasjonale prognoseresultater, er at flere brukere ønsker tilgang til oppdaterte prognoseresultater så fort som mulig.

Ny statistikk

Befolkningsprognose, 1996.
Statistikken utgis hvert tredje år i Ukens statistikk. Tall for fylker og kommuner samt endelige tall for hele landet, vil bli publisert i løpet av høsten 1996. Mer informasjon: Arve Hetland, tlf. 21 09 44 37, e-post: ahe@ssb.no, Nico Keilman, tlf. 21 09 48 70, e-post: nik@ssb.no eller Erik Nymoen, tlf. 21 09 44 28, e-post: ehn@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 36, 1996