Som en del av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet er utenriksregnskapet tilpasset nye internasjonale retningslinjer. Det har medført endringer i både definisjoner og tabelloppsett. Enkelte av definisjonsendringene slår ut på den totale driftsbalansen, mens andre kun forårsaker innbyrdes omgrupperinger mellom poster på driftsbalansen. Her omtales de viktigste endringene.
I 1995 publiserte Statistisk sentralbyrå kvartalsvise tall for driftsregnskapet overfor utlandet basert på nye internasjonale retningslinjer. Nå foreligger også månedstall ifølge det nye utenriksregnskapet, inklusiv kapitalregnskap.
I tabellvedlegget er det tatt med tabeller som viser årstall tilbake til 1992 samt månedstall for alle månedene i 1995 til og med juni 1996. For driftsbalansen er det foreløpig beregnet årstall tilbake til 1988. I 1997 vil det bli publisert tall tilbake til 1978. Det løpende utenriksregnskapet vil fremover publiseres åtte til ni uker etter regnskapsmånedens utgang, som er samme publiseringssyklus som før hovedrevisjonen.
Definisjonsendringer
En kan skille mellom definisjonsendringer som påvirker den totale
driftsbalansen og de som kun innebærer en omgruppering av poster på
driftsbalansen. Blant den første gruppen finner vi et nytt inntektsbegrep med
betegnelsen reinvestert fortjeneste. Denne inntektskategorien er nært knyttet
til kapitalbegrepet direkte investering. Direkte investering defineres som en
finansinvestering der investor hjemmehørende i et land etablerer et langsiktig
forhold med tanke på innflytelse og kontroll i det utenlandske selskapet det
investeres i. Etablering av et datterselskap i utlandet er et eksempel på en
direkte investering.
Det totale driftsresultatet i direkte investeringsselskaper betraktes nå i sin helhet som inntekt for investor. Reinvestert fortjeneste er differansen mellom det totale resultatet og faktisk utbetalt utbytte. Tidligere ble kun faktisk utbetalt utbytte tatt med i regnskapet. Motposten til inntektsposten reinvestert fortjeneste finnes i kapitalregnskapet under samme betegnelse. Et tilbakeholdt overskudd i et direkte investeringsselskap, representert ved et positivt tall for posten direkte investering, blir i utenriksregnskapet vist som en investeringstransaksjon som øker investors fordringer på investeringsselskapet. Dersom utbetalt utbytte overstiger resultatet, blir reinvestert fortjeneste negativ, noe som kan tolkes som en desinvestering.
I det nye nasjonalregnskapet har en gått over til å føre plattforminvesteringer i oljeutvinning fortløpende, mens de tidligere ble registrert på uttauingstidspunktet. Dette har ført til en annen periodisering av slike investeringer, med tilsvarende effekt på import til oljevirksomheten. Sett over et lengre tidsrom, er imidlertid denne type import ikke endret.
Et annet nytt innslag er at det skilles mellom løpende overføringer og kapitaloverføringer. Sistnevnte representerer overføring uten motytelse av enten finans- eller realkapitalformue. Tidligere ble denne type overføringer postert under driftsregnskapet, mens de nå føres i kapitalregnskapet. Dette innbærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvestering.
Blant de definisjonsendringene som innebærer en ompostering på driftsregnskapet, finner vi lønn til utlandet. Denne posten er påvirket av to forhold. For det første er utenlandske sjøfolk på norske skip omdefinert fra innlendinger til utlendinger. Deres lønn vil dermed ikke lenger føres som nordmenns konsum i utlandet eller stønader til utlandet, men i sin helhet under posten lønn til utlandet. For det andre føres nå lønn til utenlandske mannskap på innleide skip under lønn til utlandet, mens det tidligere ble tatt med som del av skipsfartens driftsutgifter i utlandet. En annen endring gjelder inntekter fra lisenser, patenter og lignende, som er omdefinert fra formuesinntekter til tjenestetransaksjoner.
Nytt tabelloppsett
Tabellene som benyttes i den løpende publiseringen av utenriksregnskapet er
også endret. I utformingen av de nye tabellene har to forhold stått sentralt.
For det første de særegenheter ved den norske utenriksøkonomien som bør
synliggjøres. Det tenkes her på skipsfart og oljevirksomhet. For det andre har
det vært lagt vekt på å følge internasjonale anbefalinger for å gjøre
sammenligning med andre lands publiseringstabeller enklere. Dette hensynet har
særlig fått betydning for tabellen over kapitalregnskapet.
I forhold til tidligere vises det nå i tabell 1 Driftsregnskap noen flere tjenesteposter. Dette gjelder samferdselstjenester og finans- og forretningsmessige tjenester. Samtidig er driftsugifter ved henholdsvis skipsfart og oljeboring snevret inn ved at bunkersutgifter er overført til vareimport og utgifter til forsikring og reparasjoner til import av henholdsvis finans- og forretningstjenester og tjenester ellers. Imidlertid er nettofrakter ved skipsfart, det vil si fraktinntekter minus forbruk av alle typer varer og tjenester, tatt inn som memopost.
Spesifikasjonene i tabell 2. Kapitalregnskap er også endret. En viktig omlegging er at det overordnede skillet mellom kortsiktig og langsiktig kapital er forlatt. Bakgrunnen er utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder som har ført til at den analytiske nytten av et slikt skille er sterkt redusert. For eksempel vil den opprinnelige løpetiden angitt på et finansielt instrument, i mindre grad enn tidligere reflektere kreditors investeringsmotiv.
Det skilles i tabellen mellom norske investeringer i utlandet og utenlandske investeringer i Norge. Under hver av disse skjelnes det videre mellom direkte investeringer og porteføljeinvesteringer, der førstnevnte plasseringer er foretatt med tanke på innflytelse og kontroll i selskapet det investeres i. Andre finansinvesteringer inkluderer varekreditter, lån og innskudd. Dessuten er internasjonale reserver spesifisert som Norges Banks beholdning av utenlandsk valuta, samt trekkrettigheter og reserveposisjon i IMF. For hver hovedkategori er det foretatt en inndeling i innenlandske sektorer, med sektordefinisjoner i overensstemmelse med nasjonalregnskapet. Også inndelingen i finansobjekter er i tråd med nasjonalregnskapets prinsipper.
Det er også tatt med en egen linje for netto omvurderinger, som viser endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet som ikke skyldes kjøp- og salgstransaksjoner, men rene pris- og kursendringer. Det som registreres er først og fremst omvurdinger som følge av fluktasjoner i valutakurser. Netto finansinvestering og netto omvurderinger gir til sammen den totale endringen i Norges netto fordringer overfor utlandet.
Utenriksregnskapet er et avstemt og konsistent regnskapssystem, der hver enkelt transaksjon i driftsregnskapet i prinsippet har sin motpost i kapitalregnskapet. I det gamle utenriksregnskapet ble transaksjonene presentert under betegnelsene inngang og utgang. En inngang på driftsregnskapet, for eksempel eksportinntekt, ble motsvart av en tilsvarende utgang av kapital i kapitalregnskapet. Den samme forbindelsen presenteres i det nye systemet, som henholdsvis eksport og økte fordringer på eller redusert gjeld til utlandet. Et positivt tall i kapitalregnskapet skal tolkes som en økning i det aktuelle finansobjektet, mens et negativt tall innebærer en reduksjon i finansobjektet.