Det gjennomsnittlige driftsresultat var 527 000 kroner for samtlige privatpraktiserende leger i 1995. Legene hadde en gjennomsnittlig arbeidstid per uke på vel 40 timer.
Privatpraktiserende leger med driftstilskuddsavtale hadde høyere driftsresultat før finansposter enn leger uten slik avtale i 1995. Privatpraktiserende spesialister med driftstilskuddsavtale hadde et gjennomsnittlig driftsresultat på 688 000 kroner, noe som lå 24 prosent over spesialister uten slik avtale.
Privatpraktiserende allmennleger med tradisjonell driftstilskuddsavtale hadde et driftsresultat på 509 000 kroner. Driftsresultatet lå 43 prosent høyere enn for allmennleger uten avtale. Allmennleger uten avtale hadde et driftsresultat som lå på 355 000 kroner. Allmennleger med avtale arbeidet gjennomsnittlig 4 timer mer i uken enn sine kollegaer uten avtale.
Allmennleger som kommer inn under forsøksprosjektet med fastlegeordning, hadde 12 prosent høyere driftsresultat enn allmennleger med ordinær driftstilskuddsavtale.
Driftsinntekter
Driftsinntektene varieres med hensyn på legetype og avtaleforhold. For
allmennleger og spesialister med avtale utgjorde driftstilskuddet om lag 30
prosent av totale driftsinntekter. Det var refusjon fra trygdekontoret som
hadde størst betydning for driftsinntektene for allmennleger og spesialister
med avtale; henholdsvis 41 og 52 prosent. Driftstilskuddet for fastlegene var
gjennomsnittlig 479000 kroner eller om lag 47 prosent av
driftsinntektene.
Spesialister uten avtale har 59 prosent av driftsinntektene fra refusjoner, mens egenbetaling fra pasienter utgjorde 36 prosent. For allmennlegene uten avtale ser bildet noe annerledes ut, da egenbetaling fra pasienter utgjorde 54 prosent av driftsinntektene og refusjoner 37 prosent.
Driftskostnader
De gjennomsnittlige driftskostnadene for de privatpraktiserende leger var på
458 000 kroner, eller 47 prosent av driftsinntektene. Spesialister med
driftstilskuddsavtale hadde de laveste driftskostnadene, 41 prosent av
driftsinntektene. Allmennleger uten driftstilskuddsavtale har de høyeste
gjennomsnittlige driftskostnadene, 51 prosent av driftsinntektene.
Organisering
Om lag halvparten av legene arbeider i kontorfellesskap, det vil si at de har
praksis sammen med andre leger. Langt flere allmennleger enn spesialister
velger å organisere seg på denne måten.
Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har gjennomført en inntekts- og kostnadsundersøkelse for
privatpraktiserende leger for inntektsåret 1995. Legeundersøkelsen er utført på
oppdrag for Administrasjonsdepartementet, Den norske lægeforening, Kommunenes
Sentralforbund og Sosial- og helsedepartementet. Undersøkelsen var frivillig og
ble trukket som et representativt utvalg blant medlemmene i Den norske
lægeforening. Totalt har 453 av i alt 1535 leger besvart undersøkelsen.
De privatpraktiserende legene har gitt opplysninger om inntekter og kostnader
samt ulike praksis- og avtaleforhold.
Ordinært driftstilskudd ytes fra kommuner og fylkeskommuner for henholdsvis allmennleger og spesialister med avtale om drift av privat praksis. Driftstilskuddet gis forholdsmessig etter legenes avtalte tid tilknyttet privat praksis.
I 1993 ble det satt i gang et forsøk med fastlegeordning for allmennpraktiserende leger i de fire kommunene: Lillehammer, Åsnes, Trondheim og Tromsø. Fastlegene mottar et driftstilskudd etter antall pasienter på pasientlisten.