Husholdningene bruker mer energi

Forbruket av energi i husholdningene har steget de senere år, og økte også i 1994 og 1995. Veksten gjelder særlig forbruket av elektrisitet som økte med om lag 6 prosent fra 1994 til 1995. Husholdningenes totale energibruk økte i fjor med om lag 3prosent fra året før.

Forbruket av ved i husholdninger har steget jevnt de senere år, mens bruken av olje er noe redusert. Bensinforbruket har avtatt siden 1990, blant annet på grunn av økte bensinavgifter. Dieselforbruket har derimot steget noe.

Husholdningene er etter industrien den viktigste forbrukergruppen av energi i Norge. Av totalt innenlandsk energiforbruk (utenom forbruk i energisektorene), gikk om lag 29 prosent i fjor til husholdningene. Av dette utgjorde stasjonært forbruk, det vil si oppvarming, vannvarming, elektrisk utstyr med mer, 74 prosent. De øvrige 26 prosent var forbruk av bensin og diesel til privat biltransport. Elektrisitet utgjør den største andelen av det stasjonære forbruket. I fjor var denne andelen på 77 prosent, mens fyringsolje/parafin og ved utgjorde henholdsvis 7 og 16 prosent ifølge foreløpige tall.

Energiforbruket per husholdning har gått noe ned fra 1982 til 1990. Dette har trolig sammenheng med at det har blitt færre personer i hver husholdning. Veksten i det totale energiforbruket i husholdningene skyldes blant annet at antall husholdninger har økt, som følge av befolkningsveksten og at flere bor alene. Siden 1990 har det også vært en viss oppgang i energiforbruk per husholdning.

Overgang fra olje til elektrisitet
Forbruksmønsteret for ulike energikilder har endret seg over tid. Det har vært en tendens til at elektrisitetsforbruket har økt på bekostning av fyringsolje/parafin. I 1978 utgjorde elektrisitet 60 prosent av det stasjo-nære forbruket i husholdninger, mens petroleumsprodukter og ved utgjorde henholdsvis 29 og 11 prosent. Denne utviklingen kan skyldes flere forhold. En mulig årsak er at oljebasert oppvarming krever mer vedlikehold og betjening enn elektriske ovner. Det har også vært mer usikkerhet knyttet til prisen på fyringsolje, da den til dels svinger i takt med råoljeprisen. Norge har dessuten hatt svært lave elpriser sett i forhold til andre land, blant annet som følge av at Norge tradisjonelt har hatt rikelig med vannkraft. Prisene på elektrisitet til husholdninger har hittil vært blant de laveste i
Europa.

Det har over tid skjedd en endring i oppvarmingsutstyret i husholdninger. Andelen av elektriske ovner eller varmekabler, samt ovner for fast brensel i husholdninger, har økt mens andelen av ovner for olje/parafin er blitt redusert. Om lag 75 prosent av husholdningene har nå mulighet til å veksle mellom to eller flere energibærere. Kombinasjonen elektrisitet og ved er den mest vanlige og omfatter om lag 45 prosent av husholdningene. Om lag 30 prosent kan veksle mellom elektrisitet og olje. En av fire husholdninger har kun muligheter til å fyre med elektrisitet.

Uendret forbruk i industri
Det totale energiforbruket innen industrien har holdt seg stabilt fra 1994 til 1995. Det skjedde imidlertid en overgang fra bruk av olje til elektrisitet i elektrokjeler, som følge av at prisforholdet mellom olje og elektrisitet endret seg i favør av elektrisitet. I 1994 var spotprisnivået på elektrisitet høyt mens det var ganske lavt i 1995 fordi det var mye vann i vannmagasinene dette året. Produksjonen i industri og bergverk har steget både i 1994 og 1995. Det har ført til et høyt energiforbruk begge disse årene. Industriens forbruk av kull og koks steg både i 1994 og 1995.

Sterk vekst i produksjonen av olje og elektrisitet
Produksjonen av energi har steget de siste årene. Fra 1994 til 1995 økte den med i overkant av 7 prosent. Veksten skyldes særlig den rekordhøye produksjonen av elektrisitet og olje i 1995. Kraftproduksjonen økte med 8,9 prosent fra året før mens produksjonen av olje økte med 7,3 prosent. Den høye kraftproduksjonen i fjor kan til dels forklares med at fyllingsgraden i vannmagasinene var svært høy på grunn av mye snø i fjellet. Dette førte til at det kom mye vann fra snøsmelting i fjellet til magasinene. Eks-porten av elektrisitet var i 1995 på 8,6 TWh og var nesten dobbelt så høy som i 1994. Eksporten av olje økte også kraftig og var i 1995 på 121,9 millioner tonn, en økning på 9,5 prosent fra 1994. Eksport av olje og naturgass utgjorde i fjor 92 prosent av Norges totale eksport av primære energikilder.

Figur 6: Energibruk i husholdningene. 1976-1995. PJ

Om statistikken
Energiregnskapet og energivarebalansen (ER og EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på. ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet, slik som i Nasjonalregnskapet. EVB følger energiflyten på norsk jord. I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet. EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet. Dette fører til ulike tall for utenriks sjøtransport og luftfart. EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål. ER tar med forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, f.eks. forbruk av flytende gass i plastproduksjonen. ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket.

Ny statistikk

Energivarebalanse og energiregnskap, 1994 og 1995.
Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk 1995 som kommer i oktober. Mer informasjon: Ann Christin Bøeng, tlf. 21 09 47 43, e-post: abg@ssb.no, Lisbet Høgset, tlf. 21 09 49 53,
e-post: lho@ssb.no og Kristin Rypdal, tlf. 21 09 49 49, e-post: krr@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.38. 1996