[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr.40, 1996

Fortsatt reduserte kostnader i oljenæringene


Bearbeidingsverdien i oljenæringene viste en oppgang fra 1994 til 1995 på 5,5 prosent til 120,1 milliarder kroner. Dette skyldes en nedgang i vareinnsatsen på 2,8 prosent sammen med en vekst i bruttoproduksjonsverdien på 3,6 prosent.

Oljenæringene omfatter operatørenes og rettighetshavernes virksomhet knyttet til utvinning og rørtransport av råolje og naturgass, tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis. Bearbeidingsverdien er et uttrykk for verdiskapingen. Det er i hovedsak de tre faktorene produksjon, priser og vareinnsats som bestemmer denne.

Samlet vareinnsats innen oljenæringene beløp seg til 31,8 milliarder kroner i 1995. Fallet i oljenæringenes kostnader mellom 1994 og 1995 skyldes først og fremst en nedgang på 0,8milliard kroner eller 2,7 prosent i vareinnsatsen knyttet til utvinning av råolje og naturgass. Vareinnsatsen sank med 0,1 milliard kroner eller 3,5prosent for tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis.

For rørtransportsektoren var vareinnsatsen omtrent det samme i fjor som året før. De samlede lønnskostnadene i oljenæringen viste også en svak nedgang med 0,8 prosent mellom 1994 og 1995. Samlet sysselsetting i oljenæringene i 1995 var 21 462 personer, en nedgang på 675 personer eller 3,0 prosent fra 1994.

Kostnadseffektivisering
Vareinnsatsen per utvunnet ressursenhet for de produserende olje- og gassfeltene var i 1995 på 13,60 kroner per fat, en nedgang på 6,0 prosent fra året før. Dette er den laveste noteringen siden 1985. Noe av forklaringen på reduksjonen kan skyldes NORSOK-arbeidet, hvor det gjennom de siste årene bevisst har blitt fokusert på kostnadseffektivisering.

Det var i første rekke utvinningen av råolje og naturgass som bidrog til økningen på 6,3 milliarder kroner i oljenæringenes verdiskaping fra 1994 til 1995. Bearbeidingsverdien steg her med 6,4 milliarder kroner eller 6,5 prosent. Også for foretak som driver oljeboring på kontraktsbasis og ren tjenesteyting knyttet til oljevirksomheten steg bearbeidingsverdien med 0,4 milliard kroner. Bearbeidingsverdien viste imidlertid en nedgang på 0,6 milliard kroner for rørtransport. Dette skyldes først og fremst lavere transporttariffer i 1995.

Økt salgsverdi
Salgsverdien av råolje- og gassproduksjonen i 1995 beløp seg til 120,3 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 6,5 milliarder kroner eller 5,7 prosent fra året før. Veksten skyldes en oppgang i produsert volum på 6,6 prosent, siden salgsprisene på råolje, NGL, kondensat og naturgass sank med henholdsvis 2,2, 5,4, 5,1 og 4,9 prosent nominelt.

Det var først og fremst de nyere feltene som bidrog til økt salgsverdi mellom 1994 og 1995. Spesielt sterk var verdiveksten ved Draugen, Sleipner Øst, Statfjord Øst, Tordis og Snorre. Videre har også felt som ble satt i produksjon i løpet av 1995 bidratt til oppgangen. Dette gjelder Heidrun, Statfjord Nord og Troll Vest. Blant de største feltene, Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Ekofisk, var det kun ved Ekofisk at salgsverdien av råolje og naturgass økte, med 14,8 prosent.

Nedgang i sysselsettingen
Når det gjelder sysselsettingen viste den en nedgang på 675 personer fra 1994 til 1995. I tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis var det en reduksjon på 166 personer, mens sysselsettingen i rørtransportsektoren falt med 129 personer. Antall sysselsatte i utvinning av råolje og naturgass ble redusert med 380 personer, som fordelte seg med en nedgang på 403 personer på land og en mindre oppgang til havs.

Den svake nedgangen i lønn kombinert med en relativt større nedgang i antall sysselsatte, medførte at lønn per sysselsatt for oljenæringene samlet økte med 2,4 prosent fra 1994 til 1995, fra 543 000 til 556 000 kroner per ansatt. Tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis viste her størst prosentvis økning, opp hele 5,5 prosent. I utvinning av råolje og naturgass var det derimot bare en svak stigning med 0,8 prosent.

Totalt påløpt produksjons- og CO2-avgift i utvinning av råolje og naturgass viste en nedgang på 0,7 milliard kroner eller 6,8 prosent fra 1994 til 1995. Produksjonsavgiften, som utgjør den største posten, har gått ned med 9,9 prosent, mens CO2-avgiften har steget med 3,0 prosent.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå benytter fra og med årsstatistikken for 1993 en revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN 94). Tidligere var statistikken gruppert i henhold til den norske næringsstandarden SN 83. Oljevirksomheten omfatter ifølge SN 94 næringssektorene Utvinning av råolje og naturgass, Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning og Rørtransport. Ifølge SN 94 inngår både rettighetshavernes og operatørenes virksomhet i næringen Utvinning av råolje og naturgass. I SN 83 inngikk kun operatørenes virksomhet i denne næringen. Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning omfatter boring av lete-, avgrensnings- og produksjonsbrønner på kontrakt m.m. og teknisk tjenesteyting knyttet til oljevirksomhet. For alle næringenes vedkommende får Statistisk sentralbyrå opplysninger om virksomheten på land og på kontinentalsokkelen. Virksomheten på land omfatter kontorer, baser og terminaler. På sokkelen omfatter virksomheten felt og rørledninger i drift, og boring etter råolje og naturgass på kontraktsbasis.

[Figur 10]

Figur 10: Bearbeidingsverdi og olje- og gassproduksjon i olje- og gassutvinning. 1985-1995


[Figur 11]

Figur 11: Vareinnsats per utvunnet fat. 1985-1995. Kroner/fat


Ny statistikk

Årsstatistikk for oljevirksomheten, 1995.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk samt i Norges offisielle statistikk (NOS) Olje- og gassvirksomhet. Mer informasjon: Jørn Bugge, tlf. 21 09 47 67, e-post: jbu@ssb.no eller Lise Dalen, tlf. 21 09 47 68, e-post: lid@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.40, 1996