![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Det har vært en hovedtendens lenge at vi stadig har brukt en mindre andel av pengene til mat, og en større andel til bolig. Matvareandelen synker fortsatt, og er nå nede på 13,6 prosent. Undersøkelsen viser imidlertid at det på samme måte som i perioden fra 1967 til 1987, igjen er reiser og transport som er den mest dominerende utgiftsposten for husholdningene.
Andelen av husholdningsutgiftene som går til bolig, lys og brensel har blitt mindre. Fra å være 26,4 prosent i 1989 og 1990 har andelen nå sunket til 22,1 prosent i 1995. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse. Etter en kraftig stigning av boutgiftene fram til 1988, hvor denne utgiften ble den største for husholdningene, har tendensen nå snudd.
Mindre til klær
Utgiftene til klær og sko har fått en mindre relativ betydning på
husholdningsbudsjettet det siste tiåret, selv om endringene ikke er så store
som for matvarer. Mens husholdningene brukte 7,7 prosent på klær og skotøy i
1986, brukte de 6,1 prosent i 1995. Det er barnefamiliene som har de største
utgiftene. Familier med barn mellom sju og nitten år brukte i gjennomsnitt 23
770 kroner til klær og skotøy per år fra 1993 til 1995, mens par uten barn
brukte 10 991 kroner.
Vi bruker mer på møbler
Mens utgiftene til bolig, lys og brensel viser en tilbakegang, har utgiftene
til møbler og husholdningsartikler vist en økning de siste årene. I 1986
utgjorde utgiftene til møbler og husholdningsartikler 7,9 prosent, i dag er de
8,9 prosent. Det er par med små barn som her har de største utgiftene. De
brukte i gjennomsnitt 38 502 kroner på møbler og husholdningsartik-ler per år
fra 1993 til 1995, mens par uten barn brukte 15 784 kroner. Årsaken ligger i at
svært mange småbarnsfamilier er i en etableringsfase, og har ekstra utgifter
til innredning av bolig.
Variasjon i helseutgiftene
Helsepleie utgjør en litt større andel av familiebudsjettet enn det gjorde for
en del år siden. I 1986 utgjorde utgiftene til helse 1,8 prosent, i dag er de
2,5 prosent. Det husholdningene bruker på helseutgifter varierer fra landsdel
til landsdel. I Oslo og Akershus og i Agder og Rogaland går en vesentlig større
andel av husholdningenes utgifter til helsepleie enn på Vestlandet og i
Trøndelag. Tallene varierer fra 6 760 kroner per husholdning per år fra 1993
til 1995 i Agder og Rogaland til 3 553 kroner i Trøndelag. Dette knytter seg
nok til at man i tettbygde strøk har tilgang til og benytter seg av private
tjenester, mens man i distriktene hovedsakelig bruker det offentlige
helsevesen.
Utgiftene til fritidssysler og utdanning øker jevnt. Gjennomsnittshusholdningen
økte andelen til fritidssysler og utdanning fra 9,8 prosent i 1986 til 11,7
prosent i 1995. Også her er det store forskjeller mellom husholdningene.
Husholdninger med barn mellom sju og nitten år brukte i gjennomsnitt 35 774
kroner til fritidssysler og utdanning per år fra 1993 til 1995, mens par uten
barn brukte 20 180
kroner.
Om statistikken
Fordelingen av private husholdningers utgifter på forskjellige varer og
tjenester forandrer seg lite fra år til år. Hvis vi studerer flere år etter
hverandre vises klare tendenser i endringene.
På grunn av små utvalg er det ikke mulig å gi detaljerte tabeller for hvert enkelt år fra forbruksundersøkelsen, enkeltårs resultater kan bare gis for hovedgrupper av varer og tjenester for gjennomsnittshusholdningen. For første gang siden årlige forbruksundersøkelser ble innført i 1974, blir tall for husholdningenes forbruk per år publisert. Det gis hovedtall for de ti siste årene, fra og med 1986 til og med 1995. Ser vi på en mer oppdelt vare- og tjenestegruppe inndeling, eller på spesielle grupper av husholdninger, må en slå sammen flere år slik det er gjort i vedleggstabellene.