![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
På oppdrag for Statnett SF har Statistisk sentralbyrå utarbeidet fremskrivninger for det norske kraftmarkedet til år 2020. Arbeidet er basert på beregningsmodeller utviklet i Statistisk sentralbyrå. Forutsetningene om generell økonomisk utvikling er basert på Grønn skattekommisjon. Anslag for kraftpriser i utlandet er laget med utgangspunkt i kostnader knyttet til ny utbygging og brenselskostnader for gass- og kullkraftverk. Det er forutsatt bygget fire nye overføringskabler til utlandet, hvorav tre allerede er gitt konsesjon. Vi antar de to planlagte norske kraftverkene blir bygget. Kraftintensiv industri, som i dag har langsiktige kraftkontrakter til lave priser, antar vi etterhvert stilles overfor mer markedsbestemte priser. Dette fører til en reduksjon i kraftforbruket på 15-20 prosent i sektoren. I tillegg vil en del nye vannkraftprosjekter falle lønnsomme, slik at vannkraftproduksjonen vil øke med rundt 10 prosent til år 2020.
Nye overføringskabler for elektrisk kraft til Europa vil øke krafthandelen mellom Norge og utlandet. Norsk kraft vil bli eksportert i perioder med høy etterspørsel og høye priser i Europa. Når forbruk og priser i utlandet er lave, vil det bli importert kraft. Med de verdensmarkedspriser vi har lagt til grunn, vil kraftprisen ligge rundt 22-24 øre/kWh frem mot år 2020. Lavere overføringstariffer vil imidlertid gi fallende priser til forbruker.
Flere kabler til utlandet gir økt krafteksport på dagtid og import om natten og i helgene. Dette fører til at prisene på kraft i Norge blir høyere om dagen i vintersesongen enn på andre tider av døgnet og året. Prisene til forbruker er sammensatt av kraftpris, overføringskostnader og avgifter. Figuren viser beregnet utvikling i prisen på elektrisk kraft til norske husholdninger. Beregningene gjelder for nedbørmessige normalår.
I 1996 har magasinfyllingen vært lav. Dette har gitt spotpriser på i overkant av 30 øre/kWh hittil i 2. halvår. Som følge av høye spotpriser har kraftprisen til husholdninger økt fra 18,5 øre/kWh i 1995 til 22,4 øre/kWh i september i år. Kraftprisen ligger imidlertid fortsatt langt under spotprisen. Våre beregninger viser at kraftprisen vil ligge stabilt rundt 22-24 øre/kWh frem mot år 2020. Prisen på elektrisitet til husholdninger, dvs. summen av kraftpris, overføringskostnader og avgifter, faller frem mot år 2005, for så å stabilisere seg. Det er reduksjonen i overføringskostnadene som gir prisfallet. Overføringskostnadene reduseres som følge av effektivisering i nettselskapene. I tillegg forutsetter vi at det vil skje en vridning i overføringstariffene fra forbruksavhengige ledd til tilknytningsavgifter.
Beregningene bygger på at det norske kraftmarkedet utvikler seg slik at hovedparten av kraftforbrukerne etter hvert stilles overfor priser som kan variere over døgn, uke og år. Forbrukerne vil dermed få mulighet til å vri forbruket i retning av perioder med lave priser. Likeledes vil kraftprodusentene kunne oppnå gevinster ved å produsere på tidspunkter da prisene er høyest. Det er også forutsatt at integrasjonen av kraftmarkedene i Europa fortsetter. På grunn av store start og stopp kostnader vil det være lønnsomt for utenlandske kraftprodusenter å eksportere i perioder med lav innenlandsk etterspørsel, i stedet for å stanse varmekraftverk i periodene.
Figur 3: Priser på elektrisk kraft til norske husholdninger. Faste
1996-priser (september) ![[Figur 3]](3-1-thumb.gif)