[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr.42, 1996

Konsumprisindeksen per 15. september 1996:

Høyere elpriser


Konsumprisene steg med 0,5 prosent fra august til september. Økte priser på elektrisitet og oppgang i klesprisene bidrog mest. Fra september i fjor til september i år (tolvmånedersveksten) steg prisene med 1,3 prosent, en nedgang fra 1,5 prosent i august. Totalindeksen for september var 264,9.

Fra august til september steg utgiftene til bolig, lys og brensel med 1,0 prosent. Sterkest bidrog økte priser på elektrisk kraft til husholdninger med 3,8 prosent. Siden september i fjor har elektrisitetsprisene til husholdninger økt med nærmere 10 prosent, noe som forklarer vel en tredjedel av den totale veksten i konsumprisindeksen i samme periode. Den største økningen i prisene kom på våren og forsommeren. Fra mars til juli økte prisene med over 7 prosent. Om lag 40 prosent av energiverkene i utvalget har satt opp prisene siden januar. Energiverkene som har økt prisen, er spredd over hele landet. Noen få energiverk har satt ned elektrisitetsprisene i perioden.

Husholdningenes bolig- og vedlikeholdsutgifter viste en økning på 0,3 prosent fra august til september. I hovedsak skyldes dette en økning i husleiene. Disse måles hvert kvartal og inngår i konsumprisindeksen i mars, juni, september og desember. Husleiene viste en svak tendens til større vekst for borettslagsboliger enn for

leieboliger. Den årlige veksten i husleiene ligger fremdeles på et lavt nivå, med 1,4 prosent i september.

Nye høstklær
Etter det årlige sommersalget på klær i juli og august normaliserte prisene seg i september. Klesprisene er imidlertid fortsatt lavere enn for ett år siden, ned 3,6 prosent, en tendens vi har hatt gjennom hele 1996. Nesten alle varegrupper hadde prisvekst. Nattøy, bluser og kjoler økte mest.

Bensinprisen falt i gjennomsnitt med over 2 prosent fra august til september. Som tidligere i sommer er det lokal «priskrig» som er hovedårsaken.

Matvareprisene sank med 0,4 prosent fra august til september. Dette skyldes i hovedsak sesongmessige fall i prisene på grønnsaker. Prisreduksjonen fra august til september i år er spesielt kraftig, noe som kan ha sin bakgrunn i at nye grønnsaker skal ut i markedet samtidig som bransjen sitter med store lagre. Også for lammestek og fårikålkjøtt var det sesongmessige tilbud i september.

Internasjonale tall
Foreløpige tall for EU-området viser en stigning i konsumprisene på 2,3 prosent fra august i fjor til august i år. Tolvmånedersveksten i EU-området fortsetter dermed å falle, en tendens som har holdt seg siden september i fjor da veksten var 3,2 prosent.

Sverige har nå lavest prisstigning av EU-landene med 0,3 prosent. Stigningen i juni og juli var 0,8 og 0,6 prosent. Årsaken til den avtakende veks-ten i konsumprisene i Sverige er blant annet lavere rentekostnader, redusert moms på matvarer og lavere bilpriser. I motsatt retning trakk høyere husleie for leide boliger, økt skatt på selveier boliger, økte energikostnader samt høyere priser for transport og samferdsel.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden august 1996-juli 1997 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1993, 1994 og 1995.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Ny statistikk

Konsumprisindeksen, per 15. september 1996.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Geir Ormseth, tlf. 22 86 47 22, e-post: geo@ssb.no, Berit Koht, tlf. 22 00 44 58, e-post: bkt@ssb.no eller Lasse Sandberg,
tlf. 22 86 47 16, e-post: san@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.42, 1996