En sammenligning med fjorårets utvalgsundersøkelse viser at de totale kostnadene økte med 8 prosent i landets ti største kommuner. Regnet per innbygger utgjorde de samlede kostnadene til avfallshåndtering 452 kroner. Regnet per tonn kommunalt avfall, utgjorde kostnadene til avfallshåndtering 725 kroner. Av de samlede kostnadene til avfallshåndtering stod kapitalkostnadene for litt i underkant av 173 millioner kroner. Til sammen satte kommunene av 70 millioner kroner til oppbygging av investeringsfond.
De totale kostnadene til avfallshåndtering i kommunal regi var 1 974 millioner kroner i 1995. Kommunene krevde inn 1 878 millioner kroner fra abonnentene i form av renovasjonsgebyr. Det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret for den "normale husholdningsabonnenten" i kommunene var 924 kroner. Kommuner med kildesortering av avfallet hadde i gjennomsnitt 26 kroner høyere renovasjonsgebyr sammenlignet med kommuner som ikke hadde kildesortering. Dette går fram av en undersøkelse Statistisk sentralbyrå har gjort i alle landets kommuner.
Bare 9,1 millioner investert i gjenvinningsanlegg
I 1995 investerte kommunene 196 millioner kroner i den kommunale
avfallssektoren. Investeringer i behandlingsanlegg utgjorde 38 prosent av dette
beløpet mens innsamling og transport stod for 36 prosent. Investeringer i
gjenvinningsanlegg stod for den minste andelen, litt over 5 prosent av det
totale beløpet. Flere gjenvinningsanlegg er imidlertid eid av interkommunale
selskaper eller private firmaer. Deres investeringer er bare tatt med her i den
grad kommunene investerer direkte i selskapene.
Gebyrinntektene dekker ikke kostnadene
Som en del av oppfølging av St. melding nr. 44 (1991-92) er det vedtatt
endringer i forurensningslovens bestemmelser om avfall. Blant annet er
kommunene fra budsjettåret 1995 forpliktet til å innføre full kostnadsdekning
ved fastsettelse av renovasjonsgebyrene. Dette er i overensstemmelse med
prinsippet at "forurenseren skal betale". Kommunene krevde inn i alt 1 878
millioner kroner fra abonnentene i 1995. Dette svarer til en dekningsgrad på 95
prosent. 70 prosent av kommunene hadde en dekningsgrad mellom 90 og 110 prosent.
Sterk variasjon i renovasjonsgebyret
Kommunene oppfordres til å differensiere renovasjonsgebyrene for å fremme
avfallsreduksjon og gjenvinning. 40 prosent av kommunene opererte med
differensierte gebyrer. Det gjennomsnittlige gebyret per husholdning var på 924
kroner. Selv om dette gebyret varierte sterkt fra kommune til kommune (110 til
1 672 kroner), hadde de fleste kommunene et gebyr mellom 700 og 1 200 kroner.
Kildesortering er ikke mye dyrere
234 av landets 435 kommuner opererte med en eller annen form for kildesortering
i 1995. Det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret i kommunene med en eller annen
form for kildesortering var på 931 kroner, mens tilsvarende for kommuner uten
kildesortering var på 905 kroner. Man bør imidlertid være oppmerksom på at
størrelsen på gebyret er avhengig også av andre variable.
Om statistikken
Den "normale husholdningsabonnenten" defineres her som en husstand med
sekk/beholder som tømmes ukentlig. Gebyrgrunnlag = (kostnader + avsetting til
investeringsfond) - inntekter fra drift og salg av materialer. Dekningsgrad
refererer til forholdet mellom gebyrinntekt og gebyrgrunnlaget.
Behandlingsanlegg refererer her til anlegg med forbrenning, biologisk behandling og/eller deponering.
Figur 3: Renovasjonsgebyr for den "normale husholdningsabonnenten" i kommunene.
1995. Kroner
Figur 4: Investeringer etter type virksom-
het. Prosent. 1995. Hele landet