Det har vært en relativt stabil vekst i totale utlignede skatter for personlige skattytere de siste årene. Fra 1992 til 1993 økte samlede skatter og avgifter med 5,7 prosent. Fra 1993 til 1994 var den tilsvarende økningen på 7,1 prosent.
Foreløpige tall for inntektsåret 1995 viser at totale utlignede skatter for personlige skattytere økte med 7,4 prosent fra året før. Utlignede skatter og avgifter utgjorde 133 milliarder kroner for inntektsåret 1994 og 143 milliarder i 1995.
Sterk økning i fellesskatten
Utlignet fellesskatt for personlige skattytere (før fradrag og nedsettelser)
utgjorde i underkant av 31 milliarder kroner i 1995. Det er en økning på hele
21 prosent fra 1994. Dette skyldes hovedsakelig en endring i skattesatsene
mellom kommune/fylke og Skattefordelingsfondet. For inntektsåret 1994 utgjorde
fellesskatten 7,75 prosent av alminnelig inntekt etter særfradrag. Den
kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten ble utlignet med 20,25 prosent av
samme beregningsgrunnlag. I 1995 ble satsene endret til henholdsvis 8,75 og
19,25 prosent. Reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
medførte at utlignet inntektsskatt til kommune og fylke (før fradrag og
nedsettelser) kun økte med 0,4 prosent fra 1994 til 1995. I samme periode økte
alminnelig inntekt etter særfradrag med 6 prosent.
Flere betaler toppskatt
Toppskatten utgjorde i underkant av 10 milliarder kroner i 1995, før fradrag og
nedsettelser var trukket fra. Dette er en økning på 8,6 prosent fra året før.
Det har i de siste årene vært en jevn økning i antall personer som får utlignet
denne bruttoskatten. I 1994 fikk 783 000 personer 17 år og eldre beregnet
toppskatt. I 1995 hadde dette antallet økt til 830 000 personer. Det utgjorde
24 prosent av den voksne befolkningen dette året.
Mange uten nettoformue
I 1995 ble det utlignet om lag 3,8 milliarder kroner i formuesskatt til
kommunene. Formuesskatten til staten beløp seg til om lag 1,3 milliarder samme
år. En oversikt over nettoformuen viser at litt under halvparten av den voksne
befolkningen (17 år og over) ikke hadde noen nettoformue i 1995. Blant dem med
nettoformue var det 44 prosent som hadde under 100 000 kroner, 42 prosent hadde
en formue mellom 100 000 og 500 000 kroner, og 10 prosent hadde en formue
mellom 0,5 og 1 million kroner. 4 prosent hadde over 1 million kroner i
nettoformue i 1995.
Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for personlige
skattytere. Inntekts- og formuesfordelingen omfatter alle personer 17 år og
eldre. Grunnlaget for statistikken er opplysninger fra den personlige
selvangivelsen, det vil si utlignede skatter, avgifter og beregningsgrunnlagene
for disse.
Sum personinntekt (toppskattegrunnlag) er et bruttoinntektsbegrep som omfatter arbeidsinntekt (personinntekt lønn og beregnet personinntekt fra næring) og skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette inntektsbegrepet. Beregningsgrunnlaget for toppskatt er registrert uavhengig av om toppskatt er ilignet eller ikke.
Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital. Gjeldsbeløp er trukket fra. Formuesbeløp som ligger under grensene for skattlegging er også inkludert.
Sum utlignet skatt omfatter skatt av inntekt og formue til kommune, fylke og stat, samt avgifter til folketrygden fratrukket fradrag og nedsettelser. De enkelte delskatter er derimot registrert med bruttobeløp, det vil si før fradrag og nedsettelser.