I løpet av 1995 økte innvandrerbefolkningen med 8 700 personer, hvorav andregenerasjonsinnvandrere utgjorde 2 800.
I løpet av de siste ti årene har innvandrerbefolkningen i Norge økt med 100 400. Det utgjør 48 prosent av folketilveksten i denne perioden. Ved inngangen til 1996 utgjorde innvandrerbefolkningen 223 800 personer, eller 5,1 prosent av folkemengden.
Med innvandrerbefolkningen slik Statistisk sentralbyrå definerer den, er 191 900 førstegenerasjonsinnvandrere og 31 900 andregenerasjonsinnvandrere. Førstegenerasjonsinnvand-rere er født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet, mens andre-generasjonsinnvandrere er født i Norge av utenlandsfødte foreldre. De med en av foreldrene født i Norge er altså holdt utenfor denne avgrensningen. Det samme gjelder adopterte fra utlandet og de som er født i utlandet av norskfødte foreldre. I alt er det 48 300 utenlandsfødte som ikke regnes inn i innvandrerbefolkningen, mens 31900 norskfødte blir tatt med.
Ved å inkludere andregenerasjonsinnvandrere i innvandrerbefolkningen, blir
personer med bakgrunn i Pakistan den største innvandrergruppa i Norge, med
19400. Danskene kommer på andreplass og svenskene på tredje, med
henholdsvis 18 200 og 15200. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne uten
norsk bakgrunn er det flere fra Danmark og Sverige enn fra Pakistan. Fra
Danmark kommer 17000, fra Sverige 14 600 og fra
Pakistan 11 800.
Av innvandrerbefolkningen i Norge med bakgrunn i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika eller Tyrkia, bor 46,5 prosent i Oslo. Disse gruppene utgjør 10,5 prosent av folketallet i hovedstaden. Den klart største gruppa i innvandrerbefolkningen i Oslo er personer med pakistansk bakgrunn. Denne gruppa omfatter 15000 personer.
Tallet på personer i Norge med bakgrunn fra innvandring varierer mye med avgrensningen. 1. januar 1996 var det i Norge 160 800 utenlandske statsborgere (3,7 prosent), det var 191 900 førstegenerasjonsinnvandrere, og innvandrerbefolkningen slik den er definert her var på 223 800. På samme tidspunkt var det 240 300 utenlandsfødte. Slår en sammen alle som enten selv er født i utlandet eller har minst én utenlandsfødt forelder, kommer en opp i 396 600, eller 9,1 prosent av folketallet.
Om statistikken
Innvandrerbefolkningen omfatter i realiteten personer med to utenlandsfødte
foreldre. En mer presis forklaring er at innvandrerbefolkningen omfatter
personer som ikke har norskfødte foreldre eller besteforeldre. For adopterte
regnes adoptivforeldre. I praksis har få personer født i Norge før 1954
foreldreopplysninger, og tilsvarende er besteforeldreopplysninger mangelfulle
for personer født før om lag 1980. Dette medfører at få norskfødte med
utenlandsk bakgrunn og få utenlandsfødte med norsk bakgrunn er skilt ut som
egne kategorier i den delen av befolkningen som er eldre enn 40 år. I stedet
skilles det stort sett bare mellom norsk- og utenlandsfødte. De manglende
foreldreopplysningene medfører også en større usikkerhet i tallene for de
eldste innvandrergruppene (særlig nordboere, briter og amerikanere) enn for de
nyeste. Usikkerheten kan slå begge veier.
Figur 2: Innvandrerbefolkningen 1. januar 1996. De største gruppene
Figur 3: Innvandrerbefolkningen. 1. januar 1986-1996