Fra 1994 til 1995 økte kommuneforvaltningens totale inntekter med nesten 3 milliarder kroner, eller 2 prosent, til i overkant av 151 milliarder kroner. Samlet sett for kommuneforvaltningen økte skattene med kun 1,2 prosent. Den svake inntektsveksten må ses i sammenheng med redusert skattøre. For kommunene resulterte dette i en nedgang i inntektsskatten på 0,3 prosent, mens fylkeskommunen fikk en økning i inntektsskatten på 4,9 prosent.
Regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner viser at kommuneforvaltningen i 1995 endte opp med et underskudd før lånetransaksjoner på 375 millioner kroner. Dette er en nedgang fra 1994 da kommuneforvaltningen hadde et overskudd før lånetransaksjoner på i overkant av 4 milliarder kroner.
De løpende utgiftene økte med 2,7 prosentpoeng mer enn inntektene, det vil si med 4,7 prosent eller 6,3 milliarder kroner. Den største kroneveks-ten finner vi på konsum i offentlig forvaltning, med lønnskostnader som største bidragsyter med nærmere 5 milliarder kroner i økning fra 1994 til 1995. Det er en vekst på 5,6 prosent. Produktinnsatsen økte med 1,5 milliarder kroner. Det er en økning på 4,6 prosent. Differansen mellom løpende inntekter og løpende utgifter, det vil si sparingen, viser en nedgang på 3,3 milliarder kroner. Det er en nedgang på 27,2 prosent fra 1994 til 1995.
Nettofinansinvesteringer
Nettofinansinvesteringer, eller underskudd før lånetransaksjoner, er en viktig
indikator ved vurdering av utviklingen av kommuneøkonomien. I alle år siden
1988 har kommunene hatt underskudd før lånetransaksjoner, bortsett fra i 1994.
Utviklingen før 1994 var en gradvis reduksjon av underskuddet.
De totale utgiftene, løpende utgifter samt kapitalutgifter økte i 1995 med 5,1 prosent. Sett i forhold til en vekst i inntektene på 2 prosent, resulterte dette i en nedgang i overskuddet før lånetransaksjoner fra i overkant av 4 milliarder kroner til et underskudd på 375 millioner kroner. Det er en nedgang på 4,4 milliarder fra 1994 til 1995. I prosent av totale inntekter ligger underskuddet før lånetransaksjoner på 0,3 prosent. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra foregående år, da overskuddet lå på 2,7 prosent av totale inntekter. Kommunene gikk med et underskudd på 1,1 milliarder kroner, mens fylkeskommunen gikk med et overskudd på 0,7 milliard kroner.
Bruttoinvesteringene
Bruttoinvesteringene som andel av totale inntekter lå på 10,4 prosent, en
økning på 0,7 prosentpoeng fra 1994. I årene fra 1991 til 1995 har denne
indikatoren ligget relativt stabilt rundt 10 prosent.
Om statistikken
Opplysningene bygger på endelige regnskapstall for 1991 til 1995 som Statistisk
sentralbyrå innhenter fra alle kommuner og fylkeskommuner, samt felleskommunal
virksomhet. I nasjonalregnskapssammenheng beregnes det i tillegg et kapitalslit
for kommuneforvaltningen under ett. I nasjonalregnskapssammenheng vil ikke
tallene være endelige før kapitalslitet er endelig beregnet.
Figur 9: Under-/overskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter
Figur 10: Bruttorealinvesteringer i prosent av totale inntekter