Ukens statistikk nr. 50, 1996

Norge eneste i Norden uten gjeld til utlandet

Ved utgangen av 1995 var Norge det eneste nordiske landet som hadde nettofordringer overfor utlandet. Målt som andel av BNP hadde de andre nordiske landene en meget stor netto utenlandsgjeld.

I 1989 hadde Norge, Sverige og Finland omtrent lik netto utenlandsgjeld, i overkant av 20 prosent av BNP. Danmark hadde på samme tid en nettogjeld som utgjorde nærmere 40 prosent av BNP. Norges nettoposisjon er nå endret til nettofordring, mens de øvrige nordiske landene fortsatt har en meget høy netto utenlandsgjeld, både relativt og som andel av BNP.

Danmarks nettogjeld har blitt betydelig redusert fra 1989, og er nå nede i 27 prosent av BNP. Sverige og Finland hadde en meget kraftig vekst i sin nettogjeld fram til 1993-1994. I de årene utgjorde Sveriges nettogjeld over 46 prosent og Finlands over 50 prosent av det enkelte lands BNP. Ved utgangen av 1995 var imidlertid landenes netto utenlandsgjeld redusert til rundt 40 prosent av BNP.

Høy offentlig utenlandsgjeld i andre nordiske land
Det offentlige, det vil si statskassen, har en meget høy netto utenlandsgjeld både i Danmark, Sverige og Finland. For Sveriges og Danmarks del har statskassens gjeld i utenlandsk valuta blitt sterkt redusert de siste tre årene. Men store utenlandske oppkjøp av innenlandske statspapirer (obligasjoner med mer) har ført til at sektorens nettogjeld til utlandet har steget for begge land. For Finlands del har statskassens netto utenlandsgjeld endret seg lite de siste tre årene.

Utlandet kjøper nordiske statspapirer
Utlandet har vært storkjøpere av nordiske statspapirer de siste årene. Dette dreier seg om papirer som obligasjoner, statskasseveksler og sertifikater lagt ut i det innenlandske markedet, men som er kjøpt av utlendinger i annenhåndsmarkedet. Spesielt for Danmark og Sverige har dette gitt en betydelig økning i utenlandsgjelden, mens utslagene har vært noe mindre for Norge. Ved utgangen av 1995 eide utlandet danske statspapirer for
252 milliarder kroner og svenske for 133 milliarder kroner, mens de bare eide norske statspapirer for 12 milliarder kroner.

Andre OECD-land
Sveriges, Finlands og Danmarks netto utenlandsgjeld er fortsatt høy i internasjonal sammenheng, og var i 1994 på linje med blant annet Canada, der nettogjelden da utgjorde om lag 46 prosent av BNP. USA hadde på samme tidspunkt en nettogjeld på 12 prosent av BNP, og Frankrike 6 prosent. Av de andre større OECD-landene hadde Japan en nettofordring overfor utlandet på 15 prosent av BNP ved utgangen av 1994, Tyskland 10 prosent og England 2 prosent.

Norges nettofordringer fortsetter å øke i 1996
Norges nettofordringer overfor utlandet har fortsatt å øke i 1996. Utenriksregnskapet for perioden januar til september 1996 som ble publisert i forrige Ukens statistikk, viste en økning på 57 milliarder kroner. Grovt sett kan man legge denne nettofordringsendringen til finanstellingens nettofordringstall på 2 milliarder kroner ved utgangen av 1995 og få et inntrykk av dagens situasjon. Det er ventet en fortsatt vekst i nettofordringene, og ved årsskiftet er de anslått til om lag 5,2 prosent av BNP.

Figur 4: De skandinaviske landenes nettofordringer overfor utlandet i prosent av BNP

Kilde

Fordringer og gjeld overfor utlandet, 1995.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og i heftet Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Mer informasjon: Leiv Ryalen, tlf. 21 09 45 23, e-post: lry@ssb.no. (Se også artikkel i Ukens statistikk nr. 49 og Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall nr. 14.)

Ukens statistikk nr. 50, 1996